Høringsuttalelse fra Samarbeidsutvalget ved Finneidfjord barnehage
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Samarbeidsutvalget ved Finneidfjord barnehage viser til kommunedirektørens innstilling i delrapporten «Fremtidens Hemnes – økonomiske analyser av strukturalternativer» (september 2025).
I innstillingen foreslås det at Finneidfjord barnehage legges ned og samlokaliseres med barnehagen på Bjerka, og at Finneidfjord skole legges ned som en del av en ny oppvekststruktur i Hemnes kommune.
Dette innebærer at barn fra Finneidfjord-området må gå i barnehage, skole og SFO på ulike tettsteder gjennom hele oppveksten. Samarbeidsutvalget ønsker med denne høringsuttalelsen å løfte fram de konsekvensene et slikt vedtak vil få for barna, familiene, personalet og lokalsamfunnet – sett i lys av barnets beste og barns og foresattes rett til medvirkning.
Vårt utgangspunkt er at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle beslutninger som berører barn, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 3, barnehageloven § 1 og § 3, og opplæringsloven § 1-1. Det er også avholdt foreldrerådsmøte i saken, slik at denne uttalelsen gjenspeiler foreldrenes samlede synspunkter gjennom foreldrerepresentasjonen i Samarbeidsutvalget.
1. Barns stemme og medvirkning
Finneidfjord barnehage har barn i alderen 1–5 år. I forbindelse med kommunens arbeid med ny oppvekststruktur er det gjennomført samtaler med de eldste barna (4–5 år) denne høsten. Samarbeidsutvalget ønsker å understreke at selv om det er positivt at barn høres, må slike prosesser gjennomføres på en måte som er alders- og utviklingstilpasset, og i tett dialog med foresatte.
Foreldrene i Finneidfjord barnehage ble ikke informert om at det skulle gjennomføres slike barnesamtaler, og har heller ikke hatt mulighet til å medvirke eller gi samtykke til hvordan dette ble gjort. Oppsummeringen fra samtalene er likevel lagt ved kommunedirektørens saksframlegg som “barnas stemme”. Dette stiller foreldrene seg kritiske til, da barn i denne alderen ikke har forutsetninger for å forstå hva en nedleggelse og flytting innebærer i praksis, og heller ikke kan vurdere framtidige konsekvenser.
Barna kan gi uttrykk for hvordan de har det her og nå – for eksempel hva som gir trygghet, glede og trivsel – men de kan ikke forstå eller ta stilling til omfattende strukturelle endringer. Å bruke slike samtaler som grunnlag for å trekke slutninger om hva som er “barnets beste” i en større kommunal omlegging, uten faglig drøfting eller foreldreinvolvering, er derfor ikke forsvarlig. Barns stemme skal alltid tolkes med støtte i faglig kunnskap og i dialog mellom barnehagens personale og foresatte.
2. Foreldrenes situasjon og medvirkning
Foreldrene i Finneidfjord har valgt å bosette seg her ut fra verdier knyttet til trygghet, nærhet og stabile oppvekstmiljøer. Vi er en pendlerkommune, og mange foreldre arbeider i Mo i Rana. Når familiene har valgt å bosette seg på Finneidfjord, har de i dag en pendlervei på om lag 2,5 mil hver vei – totalt 5 mil daglig. Dette er en reisevei familiene håndterer, selv om det innebærer at dagene kan bli lange for både barn og foresatte.
Dersom barnehagen legges til Bjerka og skolen til Hemnesberget, vil familiene som pendler til Mo i Rana få om lag åtte mil (ca. 90 minutter) lengre kjørelengde hver dag for levering og henting, dersom de har barn i både barnehage og SFO. Dette vil gjøre hverdagen svært krevende og i praksis umulig å kombinere med fullt arbeid. Foreldre vil måtte gå ned i stilling eller endre arbeidssituasjon, noe som påvirker både familiens økonomi og barnets hverdag.
Dette er ikke forenlig med barnets beste, da barn får lengre dager, mindre tid med foreldre og økt stress i hverdagen. Foreldrenes stemme må derfor tas på alvor som en del av vurderingen av barnets beste, ikke kun som et praktisk spørsmål.
Foreldrerådsmøtet pekte også på at kommunen mangler en undersøkelse som viser hvordan foreldrene faktisk stiller seg til nedleggelsen, og at det bør dokumenteres hvor mange familier som pendler, samt hvordan endringen vil påvirke foreldres hverdag, bolyst og rekruttering til bygda.
3. Kvaliteten i Finneidfjord barnehage
Foreldrene uttrykker stor tilfredshet med tilbudet ved Finneidfjord barnehage. Barnehagen har et stabilt personale, med 50 % menn, 50 % pedagoger, og ansatte med lang fartstid og lavt sykefravær. Dette bidrar til kontinuitet, trygghet og kvalitet i det daglige tilbudet.
Avdelingene samarbeider tett, både om overganger og pedagogisk arbeid, og barnegruppene er ofte sammen på tvers av alder. Dette gir barna sosial trygghet, kjennskap på tvers og en naturlig inkludering som understøtter trivsel og utvikling. Foreldre opplever barnehagen som trygg og forutsigbar, med gode rutiner for samarbeid med foresatte, og den skårer høyt på foreldreundersøkelsen gjennom Utdanningsdirektoratet.
Barnehagen representerer dermed et faglig solid og stabilt tilbud som er i tråd med barnehagelovens formål – og som allerede fungerer svært godt. Foreldrene stiller derfor spørsmål ved hvorfor kommunen ønsker å legge ned et velfungerende tilbud som både barn, foreldre og ansatte opplever som trygt, faglig sterkt og utviklende.
4. Nærmiljø, stabilitet og barnets beste
Kommunedirektørens innstilling innebærer at barna må forlate sitt nærmiljø på alle trinn i oppveksten – barnehage, skole og ungdomsskole. Den eneste plassen barna ikke får være, er der de bor. Dette bryter med barns grunnleggende behov for stabilitet, forutsigbarhet og tilhørighet, som understrekes i både barnehageloven og rammeplanen for barnehagen.
En barnehage er et sentralt samlingspunkt i bygda – et sted som skaper fellesskap, tilhørighet og trygghet. Uten en lokal barnehage mister bygda en viktig møteplass, både for barn og foreldre. Skolen er allerede foreslått nedlagt, og foreldrene uttrykker bekymring for at en flytting av barnehagen vil være enda et steg mot fraflytting og redusert bolyst i Finneidfjord.
Det ble også påpekt på foreldrerådsmøtet at det nå er opprettet en foreldregruppe som vurderer etablering av Montessori-skole og barnehage, og at majoriteten av de oppmøtte støtter initiativet. Dette viser et sterkt lokalt engasjement for å bevare et oppvekstmiljø i bygda.
5. Pedagogiske konsekvenser og overgangene i barnas oppvekstløp
Gode overganger er avgjørende for barns trivsel, læring og utvikling. Lovverket krever kvalitet og kontinuitet i overgangene mellom hjem, barnehage, barneskole og ungdomsskole.
5.1. Overgangen fra hjem til barnehage
Finneidfjord barnehage har en etablert praksis der familier inviteres til gjentatte besøk før oppstart – ofte mens foresatte fortsatt er i permisjon. Barna møter ansatte, blir kjent med miljøet og knytter tidlige relasjoner.
Når barnehagen ligger i nærmiljøet, kommer familier ofte innom på turer, ettermiddager og helger for å leke på uteområdet. Dette skaper trygghet og en mykere overgang.
En slik praksis vil være langt vanskeligere dersom barnehagen flyttes til Bjerka på grunn av avstand og manglende naturlig tilknytning til nærmiljøet.
5.2. Overgangen mellom barnehage og skole
I dag samarbeider Finneidfjord barnehage og Finneidfjord skole tett om overgang barnehage–skole, i tråd med kommunens plan Leselyst i Hemnes. Dette inkluderer felles aktiviteter, besøk, jevn dialog og gradvis trygging av barna.
Med flytting til Bjerka vil avstanden til Hemnesberget skole være rundt 2 mil, noe som gjør et tilsvarende samarbeid svært vanskelig. Kontinuiteten i overgangene svekkes betydelig.
5.3. Flere og større overganger
Forslaget gir barna tre store overganger:
- Hjem → barnehage (på Bjerka)
- Barnehage → barneskole (på Hemnesberget)
- Barneskole → ungdomsskole (i Korgen)
Dette strukturerer oppveksten på en måte som gir barna gjentatte brudd i miljø, relasjoner og tilhørighet.
6. Konsekvenser for familier, ansatte og lokalsamfunn
Dersom familier med barn ikke lenger får et fungerende hverdagsliv her, vil mange se seg nødt til å flytte. Dette vil få alvorlige følger både sosialt og økonomisk. Hemnes kommune risikerer å miste barnefamilier, arbeidskraft og skatteinntekter. Når barnefamilier flytter, svekkes rekrutteringen til lokale tjenester og frivillighet, og det skapes en negativ spiral som på sikt truer lokalsamfunnets bærekraft.
Flere ansatte har uttrykt at de ikke vil bli med på en eventuell flytting, og vil søke seg til nye stillinger i Mo i Rana. Dette betyr at kommunen risikerer å miste kompetent og erfarent personale. Samtidig reises spørsmål om hvordan kompetansen skal økes dersom utdannede årsverk reduseres.
Foreldre stiller også spørsmål ved hvordan kommunen har vurdert:
– behovet for økt bemanning når barna får lengre dager,
– status for lønninger og eventuelle rekrutteringstillegg,
– hvorfor det er bevilget 250 000 kroner til uteområdet i Finneidfjord barnehage i 2025 dersom nedleggelse er planlagt,
– og om det er plass nok i Bjerka barnehage dersom barnetallet i kommunen ikke går betraktelig ned.
Flere foreslår at kommunen vurderer alternative finansieringsformer, som for eksempel innføring av eiendomsskatt, framfor nedleggelse av barnehagen.
7. Transport, tilgjengelighet og avhengighet av bil
Flytting av barnehagen gjør familier i Finneidfjord fullstendig avhengige av bil. Det finnes verken gang- eller sykkelvei til Bjerka, og veien går langs E6 – uforsvarlig for gående og syklende.
For foresatte uten bil, eller der kun én har førerkort, vil det være umulig å bruke tilbudet.
I tillegg skaper bussproblematikk store utfordringer i skolealder:
- Hvis buss ikke går på tidspunkt som samsvarer med SFO og ordningen med gratis kjernetid, får barn ulik tilgang til tilbudet basert på foreldrenes transportmuligheter.
- Foreldre uten bil kan ikke hente barn ved sykdom eller justerte skoledager.
- Barns mulighet til å delta i lovpålagte og gratis tilbud vil bli avhengig av foreldrenes økonomi og mobilitet.
Dette strider med prinsippet om sosial utjevning.
8. Lengden på barnehagedagen og barns behov
Mange barn i Finneidfjord barnehage har i dag ni timers opphold. Dersom tilbudet flyttes til et annet tettsted, vil dette i praksis føre til enda lengre dager for barna. Foreldrene etterlyser at kommunen viser til forskning eller erfaringer som belyser konsekvensene av så lange barnehagedager.
En trygg oppvekst handler ikke bare om bygninger, men om relasjoner, kjente voksne, tilhørighet og nærmiljø. Barna i Finneidfjord vokser opp i et oversiktlig og inkluderende lokalsamfunn hvor alle kjenner hverandre, og der barnehagen er en naturlig del av fellesskapet. Dette må tas på alvor i vurderingen av barnets beste.
9. Anbefaling
Samarbeidsutvalget ved Finneidfjord barnehage ber Hemnes kommune om å:
1. Gjennomføre en barnets beste-vurdering i tråd med Barnekonvensjonen art. 3 før beslutning fattes.
2. Sikre reell medvirkning fra barn og foresatte i tråd med Barnekonvensjonen art. 12 og barnehageloven § 3.
3. Vurdere konsekvensene for barnas hverdag, de ansattes situasjon og familienes livssituasjon – ikke bare økonomiske faktorer.
4. Gjennomgå bruken av “barnas stemme” i saken, og sikre at slike prosesser skjer på en faglig forsvarlig måte, i samarbeid med foreldre.
5. Bevare et barnehage- og skoletilbud i Finneidfjord, slik at barn kan vokse opp og utvikle seg i sitt eget nærmiljø.
Barns beste må forstås i et helhetlig perspektiv: Det handler om trygghet, stabilitet, relasjoner, tid og tilhørighet. En løsning som sikrer kort vei mellom hjem, barnehage og skole, er ikke bare riktig for barna – det er også riktig for Hemnes kommune og lokalsamfunnets framtid.
For Samarbeidsutvalget ved Finneidfjord barnehage
Mia Malen Bentzen
Leder, foreldrerepresentant i SU
