God jul, og en kommentar til siste kommunestyremøte
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Kommunestyret hadde en god mulighet til å rette opp den økonomiske ubalansen Hemnes kommune befinner seg i, men valgte i stedet å dytte økonomien i kommunen enda nærmere stupkanten. Onsdagens strukturdebatt var preget av at det signalisertes usikkerhet rundt konsekvensene av å endre skolestrukturen. I stedet valgte flertallet et vedtak som har en svært begrenset effekt på en skakkjørt økonomi. Paradokset er at de som sterkest signaliserte usikkerhet, selv fremmet en rekke forslag som ikke er i nærheten av å være konsekvensutredet.
Hver dag tar vi beslutninger preget av usikkerhet. Alle vedtakene som gjøres i kommunestyret har et betydelig innslag av usikkerhet i seg, men likevel blir vedtakene gjort. Var for eksempel konsekvensene av vedtakene om å bygge sykehjem på Hemnesberget og i Korgen vurdert? Nei, de var ikke det. De ble vedtatt som følge av en nødvendighet, akkurat det samme som endring i skolestrukturen er. Påskuddet om manglende konsekvensutredninger er et skalkeskjul for beslutningsvegring, og ingenting annet.
En representant strødde om seg med Kostratall for å underbygge sine egne synspunkters fortreffelighet, men tallmagikeren gikk klokelig nok ikke i dybden på tallene. Han lot de henge i luften som evige sannheter. Hemnes kommune tilhører Kostragruppe 6 som består av kommuner med 2.000 til 9.999 innbyggere. Dette er kommuner med høye bundne kostnader og høye korrigerte inntekter. Når man sammenligner Hemnes kommune med gjennomsnittet i Kostragruppen, må man være klar over at Hemnes kommune er den tredje største kommunen i gruppa og vil i de fleste sammenlikningene ligge under gjennomsnittet per innbygger. Til og med den kommunen med de desidert høyeste inntektene kommer også under gjennomsnittet. Slik vil det være på de fleste tjenesteområdene, og det betyr ikke annet enn at Hemnes kommune har mindre smådriftsulemper enn gjennomsnittet.
Så var det en representant som trakk fram den gamle myten om at Bjerka er det eneste tettstedet som har befolkningsvekst i en kommune som ellers viser fall i innbyggertallet. Ser vi nærmere på de fem siste årene har Bjerka hatt en nedgang i folketallet på 14 personer. Fra 2018 til 2021 var nedgangen på 27 personer, men med en liten oppgang de siste årene lander de på minus 14. Riktignok har det vært en oppgang i folketallet på Bjerka fra 2000 til 2024. Oppgangen er på 19 personer, eller en årlig økning på 0,76 personer. Tilsvarende tall for Korgen viser en oppgang på 38 personer.
Så er det dette med elevkostnader og skolestruktur. Skal man få et korrekt inntrykk av ressursbruken i skolen, må man se nærmere på årstimebruken per elev. Høyest antall årstimer per elev og også de høyeste kostnadene per elev, finner vi ved den minste skolen i kommunen og lavest ved den største skolen. Gevinsten ved å endre skolestrukturen består i at årstimebruken per elev reduseres ikke bare for de elevene som overføres, men for alle elevene. Dette er fordelen med stordrift.
En annen ting som slår en, er at mange representanter opptrer som agenter for eget tettsted uten omtanke for helheten. Strengt tatt har lokalpolitikerne kun en oppgave, nemlig å sørge for riktig sammensetning og riktig mengde av kommunale tjenester, produsert til lavest mulige kostnader. Selvsagt skal tjenestene ytes der folk bor, men det må være innenfor rimelighetens grenser. Kommunen får kompensasjon for smådriftsulemper i skolen, men når utgiftsbehovet faller mer en kompensasjon for ulempen er det på tide å gjøre noe med skolestruktur.
Det mest oppsiktsvekkende i strukturdebatten skjedde på dag to. En representant stod på talerstolen og mer enn antydetydet, uten noen form for dokumentasjon, at de innleide konsulentene er årsaken til den foreslåtte sentraliseringen i tjenestetilbudet. Min oppfordring til de berørte konsulentene er at de snarest skaffer seg advokat og sjekker ut eventuelt omdømmetap som følge av slike ubegrunnede påstander.
Skal kommunen få ned kostnadene er den eneste muligheten å utnytte stordriftsfordelene i tjenesteproduksjonen. Dette er elementært. Med fallende gjennomsnittskostnader er det billigere at en stor enhet produserer tjenesten, enn å spre produksjonen på flere enheter.
ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse eller har brutt frister for budsjett eller regnskap, noe som medfører at de må ha godkjenning fra Statsforvalteren for å ta opp lån eller inngå langsiktige leieavtaler. Robeklista ble opprettet i 2001 og i løpet av denne perioden har Hemnes kommune tilbrakt 9 år og 5 måneder på lista. Dette er ikke rekord for kommunen med lengst fartstid på Robeklista finner vi i Finnmark. Kommunen har 16 år og 8 måneder på Robeklista. Det blir spennende å se om Hemnes kommune har mulighet til å slå rekorden?
Kjell-Arne Odden
