– Vi har 1000 lovpålagte oppgaver. Men vi klarer bare 64 prosent

Hemnes kommune har over 500 ansatte og et lovverk som krever stadig mer. – Å kutte i administrasjonen løser ikke problemet, sier kommunedirektør Johanna Lensu.

Kommunens fremlagte forslag til budsjett viser at nå må det kuttes og sparekniven slipes. Et spørsmål, eller mer en påstand, som nesten alltid serveres da, er: Kan vi ikke bare kutte i administrasjonen?

Svaret er langt mer komplisert enn et enkelt «ja» eller «nei». Hemnes kommune er pålagt å utføre om lag 1.000 ulike oppgaver, og det store flertallet av disse er lovbestemte. Ifølge kommunedirektør Johanna Lensu klarer Hemnes kommune i dag kun å levere på rundt 64 prosent av disse kravene.

– Vi har like mange lover og oppgaver å forholde oss til som andre større kommuner, som har en helt annen bemanning, sier hun.

– Snittet i Norge for å levere på lovpålagte oppgaver ligger på over 80 prosent. Det forteller jo noe, sier politisk sekretær June Jørgensen, som også er utdannet samfunnsplanlegger og har flere roller i kommunen.

– Når det er sagt så er det lagt opp til kutt også i sentraladministrasjonen. For 2026 ligger det inne med 3,5 årsverk, fortsetter hun.

– Oppgavene forsvinner ikke

Det er en vanlig misforståelse at man kan kutte ledere eller administrative stillinger uten at noen merker det. Men ifølge Lensu forsvinner ikke oppgavene – de havner bare et annet sted. Kommunen har, etter omorganiseringen i 2023, færre ledere på de øverste nivåene enn tidligere.

– Dersom vi fjerner stillinger i sentraladministrasjonen, betyr det at oppgavene må løftes enten opp til kommunalsjefer eller ned til ledere i skole, barnehage og helse. Og da blir det mindre tid til å faktisk være leder, sier hun.

– Ledelse er et eget fag, og er nødvendig dersom vi ønsker gode arbeidsforhold for ansatte, og en organisasjon som jobber i samme retning, påpeker hun.

«Kutt i administrasjonen?» Her er alt kommunen må gjøre – uten at du merker det

Mange av oppgavene til sentraladministrasjonen handler om å støtte opp under linjen – det vil si de operative tjenestene som folk flest forbinder med kommunen. Rektorene skal ha hjelp til rekruttering. Barnehagestyrere skal ikke bruke tid på ansettelser, lønn og innrapportering til staten. Også de øverste nivåene avlaster lederne i tjenestene for å få organisasjonen til å gå rundt og dekke så mye som mulig av de lovpålagte oppgavene.

– Hvis man kutter disse støttefunksjonene, får de ute i tjenestene mye mer arbeid og administrasjon. Sentraladministrasjonens oppgaver forutsetter faglig kompetanse og spesialisert kunnskap innen områder som regnskap, IKT, lønn, personalarbeid og arkiv. Å fjerne disse vil gå ut over kvaliteten på tjenestene, sier Lensu.

Et system av pålegg og kontroll

Administrasjonen skal sørge for alt fra ansettelser og lønn til arkiv, sikkerhet, offentlig informasjon og økonomisk kontroll. IKT-avdelingen drifter fagsystemer og beskytter sensitiv informasjon. Lønningskontoret sørger for at 576 ansatte får rett lønn – til rett tid – og i tråd med lover og avtaler. Lønningskontoret består i dag av kun to årsverk.

– Hvis vi slutter å betale lønn, da blir det bråk. Det er arbeidsgivers plikt å betale lønn, understreker Lensu.

Kommunedirektøren har selv ansvar for å følge opp politiske vedtak, sikre forsvarlig drift og representere Hemnes i regionale samarbeidsfora. Hun forteller at hun bruker mye av tiden sin utenfor kommunen, nettopp fordi Hemnes må samarbeide og følge opp eksterne prosesser.

– Kommunen er ikke en øy. Vi må være til stede i det regionale samarbeidet. Det er en del av oppgaven, selv om det ikke alltid er så synlig, sier hun.

– Lite å hente på å kutte i administrasjonen

Lensu og Jørgensen er kjent med at administrasjonen ofte trekkes frem som et sted å kutte kostnader. Men realiteten er at sentraladministrasjonen i Hemnes teller under 20 årsverk. Og å fjerne disse vil ikke dekke det store budsjettunderskuddet kommunen står overfor.

– Det er flere som tar til orde for å kutte stort i de 18 årsverkene, men det dekker ikke underskuddet. Det ligger som nevnt allerede inne forslag om å kutte 3,5 årsverk. Og oppgavene som ligger til alle stillingene i sentraladministrasjonen må fortsatt utføres av noen. Det er ikke her redningen ligger, sier Lensu.

Kutt, kutt og atter kutt: – Et krisebudsjett

Gjennomsnittslønna i sentraladministrasjonen ligger på 656.456 kroner i året, med en variasjon fra 528.300 til 975.486 kroner. Selv med disse tallene utgjør ikke det samlede lønnsnivået en budsjettpost stor nok til å løse utfordringene kommunen står i – særlig fordi oppgavene, som kommunedirektøren påpeker, uansett må gjøres av noen.

Hun forteller at kommunen jobber med en intern kartlegging av administrative oppgaver, for å se hva som kan samordnes og effektiviseres.

– Men det finnes ingen mirakelkutt, poengterer hun.

– Vi gjør allerede bare det lovpålagte

En viktig erkjennelse i kommuneorganisasjonen er at det meste som i dag gjøres i administrasjonen, allerede er lovpålagt.

– Vi har ikke ressurser til å gjøre noe annet. Det er stort sett kun det vi må gjøre som blir gjort, sier Lensu.

For eksempel jobber det to og en halv stilling med HR og personal i hele kommunen – til nesten 600 ansatte. I staten er normalen én HR-person per 100 ansatte.

– Og da må vi prioritere strengt. Vi støtter lederne ute med lovpålagt veiledning, HMS, rekruttering og personalarbeid. Men vi har ikke kapasitet til noe ekstra, sier hun.

Kutt i «ikke-lovpålagte»? Ikke så enkelt

Mange av diskusjonene fremover vil handle om å kutte i såkalte «ikke-lovpålagte» tjenester. Men hva betyr det egentlig?

– Mange av de forebyggende tjenestene, som frisklivssentralen, demenskoordinator og kreftkoordinator, er ikke lovpålagte. Men de bidrar til å redusere presset på mer kostbare tjenester senere, sier Jørgensen.

Også tilbud som ungdomsklubber, størrelse på kulturskole, flere bibliotek og basseng, kulturarrangementer og Gullruta nevnes som eksempler på populære, men ikke-lovpålagte tiltak. Fjerner man disse, kan det spare penger – men det kan også skape uro og dårligere livskvalitet for mange innbyggere.

– Det er ikke slik at vi vil kutte dette. Men dersom vi må, må folk få vite hva som faktisk står i fare, sier Lensu.

– Vi har ikke lyst å kutte. Men vi må ha kontroll

Selv om debatten i lokalsamfunnet tidvis blir hard, understreker kommunedirektøren at målet ikke er å provosere, men å gi god informasjon og sørge for kontroll.

– Vi er en kommune med 500 millioner i budsjett. Over 80 prosent går til lønn. Det sier seg selv at det er lite å hente på kontorrekvisita. Det handler om folk – og oppgaver, sier hun.

Både Lensu og Jørgensen håper at økt innsikt i hva administrasjonen faktisk gjør, kan bidra til en mer konstruktiv debatt.

– Kommunen er en av de viktigste arbeidsgiverne i Hemnes. Hvis vi ikke får nok folk til å gjøre lovpålagte oppgaver, går det ut over hele organisasjonen. Og til slutt – innbyggerne, avslutter Jørgensen.