Nord‑Norge trenger folk og natur – ikke luftslott
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Kjære ordførere i O6,
Nord‑Norge står i et veiskille. Utfordringen er ikke for lite elektrisk kraft, men mangel på arbeidskraft. Vi opplever også mangel på politisk vilje til å prioritere hva vi skal bruke krafta til. Hvis vi planlegger som om vi kan bygge ut ubegrenset med kraft vil vi mislykkes. Det er en fiksjon. Vi må styrke det som gjør landsdelen attraktiv: levende lokalsamfunn og intakt natur. Småskala naturbaserte næringer som fiske, reindrift, landbruk og reiseliv har vært og er vårt særpreg og konurransefortrinn.
Mange av prosjektene som nå lanseres, krever svært mye elektrisitet, utløser krav om nytt nett og naturinngrep og gir få arbeidsplasser per kilowattime. Elektrifisering av Melkøya er et tydelig eksempel. Prosjektet binder store kraftmengder og skaper behov for nye kraftlinjeprosjekter.Dette er ikke et klimatiltak, men grønnvasking: Fornybar kraft går til å forlenge olje- og gassproduksjon, mens lokalsamfunn og industri får mindre tilgang. Her må kursen legges om.
Industripolitikken trenger mer realisme. De siste årene har vi sett hvordan implementering av storskala produksjon mislykkes når kompetansen mangler og forutsetningene ikke er til stede. Northvolt i Sverige endte i konkurs. FREYR i Mo i Rana trappet ned og flyttet til USA. Parallelt med dette har kraftprisen kollapset i nord og vi har et kraftoverskudd i overskuelig framtid. Lærdommen fra “grønne” giga-prosjekter er at oppskalering av ny industri må skje gradvis: Start i liten skala, mål resultater, og øk først når virkeligheten bekrefter løftene. Den varslede førstefasen ved KI-senteret i Narvik(20 MW) er et godt eksempel på en slik tilnærming, selv om Aker ser ut til å gå «all in» basert på løfter.
Havvind i nord er totalt uaktuelt. Teknologien kan gi energi, men vil ramme sjøfugl og fiskeriene negativt og skape store arealkonflikter til havs. Investeringskostnadene er også store. Dette krever grundige avveiinger, ikke raske vedtak. Ved behov for mer kraft må energieffektivisering og jordvarme/bergvarme/sjøvarme være første tiltak. Det er den raskeste, billigste og mest naturvennlige «kraftutbyggingen» vi har.
I arealforvaltningen trenger vi klare rettesnorer. Presset på naturen må reduseres, ikke økes. Tiltakshierarkiet må legges til grunn: Unngå naturinngrep der det er mulig, begrens der inngrep ikke kan unngås, istandsett skader så langt det lar seg gjøre, og kompenser bare som siste utvei når de tre første ikke strekker til. Kommunene er arealforvaltere, så her spiller dere en stor og viktig rolle, kjære ordførere!
Urfolksrettigheter må være premiss: Etter Fosen-dommen og UNDRIP er fritt, forhåndsinformert samtykke (FPIC) et krav, ikke en høflig målsetting. Alle ordførere i Nord-Norge må snart innse at å ta hensyn til urfolksrettigheter ikke er valgfritt.
Stans elektrifiseringen av Melkøya slik den nå ligger. Frigjør kraft til lokalsamfunn og naturvennlig næringsutvikling, og spar Nord-Norge for nye, unødvendige inngrep. Utslippskutt i petroleumssektoren må løses uten å beslaglegge verdifull fornybar kraft.
Vi vil ha en positiv utvikling i Nord. En utvikling på naturens vilkår og med respekt for lokalsamfunn og urfolksrettigheter. La oss prioritere tiltak som gir mest klima- og naturgevinst per kilowattime og per kvadratmeter, som skaper varige jobber og som bevarer vårt viktigste fortrinn: Naturen. Vi kan ikke bygge ned natur for å bygge luftslott.
For Naturvernforbundet i Nord-Norge:
Frode Solbakken, fylkesleder i Nordland
Anne Lise Mortensen, fylkesleder i Troms
Kjell M. Derås, fylkesleder i Finnmark
