Kirkebudsjettet for 2026
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Kirka i Hemnes har fått et budsjettforslag fra administrasjonen i Hemnes kommune som vil ha stor skadevirkning. En reduksjon på 10 prosent av eksisterende beløp, og med lønns- og prisvekst ukompensert i tillegg, nærmer det seg en reduksjon på 14 prosent. Hvor skal disse pengene spares fra?
Presten er lønnet av staten og kateketlønn med midler til trosopplæring er bundne statlige midler kirka får overført som ikke kan brukes på annet. Det som da er igjen er lønn til kirkegårdsarbeider, kirketjener, organist og kirkeverge, oppvarming og forsikring på kirkene og diverse abonnementer man i dagens digitale samfunn ikke kan velge vekk. Kontorstillingen er allerede borte grunnet trange budsjetter i lang tid.
Siden kirka forvalter gravferdsordningen og nesten alle velger en kirkelig begravelse, trengs fulle stillinger for å dekke hele året, samt noen vikarmidler også. Ingen andre kirkelig ansatte kan spille orgel, organisten skal ha ferie og frihelger. Skal man ha begravelser i sommerferien, eller skal man bare stable kistene inn i bårehusene og vente på at ferien tar slutt?
Kirketjeneren er en kombinertstilling som vaktmester, renholder og tilrettelegger under aktiviteter i kirka, og med dagens kompetanse i kirketjenerstilling og kirkegårdsabeiderstilling, kan disse vikariere for hverandre i akutte situasjoner, men med reduserte stillinger blir dette vanskelig siden det ikke er hverken tid eller midler disponibelt. Antall begravelser er dessuten forventet å stige i årene framover ifølge Statistisk sentralbyrå. Hver av de tre kirkene har en gudstjeneste i måneden, dette er et minimum for å gjennomføre dåp, konfirmantgudstjenester og trospplæringstiltak rettet mot barn.
Kirkebudsjettet er lagt inn under kommunal administrasjon sammen med alle frivillige og gode tiltak kommunen støtter og er behandlet helt likt med disse. Da har man virkelig ikke tatt inn over seg at Den norske kirke fremdeles er grunnlovsfestet og at man i kirka har å gjøre med mennesker i et ansettelsesforhold.
Selve opphavet til Hemnes kommune var at man ble enige på landstinget for tusen år siden, om å samle inn tiende for å ivareta kirkehuset, lønne presten og biskopen og ivareta sognets fattige. Først godt innpå 1800-tallet oppstod kommunen på bakgrunn den gamle ordningen. Om forpliktelsene i dag er større og mer mangfoldige for kommunen, er ikke den opphavelige grunnen borte.
Nå skal politikerne ta stilling til budsjett og bruk av begrensede midler i en vanskelig hverdag. Sogneprestens mål med dette innlegget er å belyse at kirke og gravferdsordning berører mange i sterke livssituasjoner, om det er gravferd og sorg, eller glede i forbindelse med dåp og vigsel.
Blir kirka i stand til å imøtekomme de forventninger og ønsker folk i Hemnes har ved livets store anledninger?
Hans Christian Håland,
Sogneprest i Hemnes
