Fremtidens Hemnes, skolestruktur og innsparingen som kan forsvinne
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
En guidet tur gjennom tall fra rapporter og høringspapirer.
Fremtidens Hemnes handler mye om tall – og om hvordan tallene brukes. I debatten om ny skolestruktur snakkes det om innsparing, men ser man nærmere på tallene viser det seg at mye av gevinsten kan forsvinne underveis, avhengig av hvilke valg som tas. La oss ta en guidet tur gjennom noen av de viktigste tallene:
50 millioner
I høringspapirene hevder administrasjonen at Hemnes kommune har et omstillingsbehov på ca 50 millioner kroner. Men selv om man av og til kan få inntrykket av at hele det økonomiske problemet løses ved å endre skolestruktur, er det ikke riktig – hvilket sender oss videre til neste tall:
20 millioner
Rapportene fra PwC og HRP opererer med 20–21 millioner kroner i innsparing dersom alle elever samles på én skole i Korgen. Det er et tall som monner, selv om det bare er ca 40 prosent av omstillingsbehovet. Men administrasjonen foreslår ikke én skole. De foreslår tre, og vi går videre:
12 millioner
I høringspapirene opererer administrasjonen med en innsparing på 12 millioner kroner ved å ha tre skoler: 1.-4. i Bleikvasslia, 1.-7. på Hemnesberget og 1.-10. i Korgen. Da dekker man rundt 25 prosent av omstillingsbehovet, om tallet hadde vært riktig – men 12 millioner er feil. Ifølge HRP-rapporten gjelder dette uten oppvekstsenter i Bleikvasslia, og ønsker man 1.-4. trinn der, har det en kostnad på 2,4 millioner kroner. Dermed havner vi på:
9,6 millioner
Men så vidt jeg kan se av sakspapirer og rapporter er ikke tapet av småskoletilskuddet tatt med. For hver grunnskole kommunen driver, mottar man et tilskudd på omtrent 600.000 kroner. Når en skole legges ned, faller dette bort. Nedleggelse av Bjerka og Finni skole betyr da et tap på ca 1,2 millioner – og vi får:
8,4 millioner
En del ønsker ungdomsskole på Hemnesberget. Uten å ta stilling til om det er smart eller ikke, kan man i hvert fall konstatere at HRP mener dette vil koste rundt 2,5 millioner ekstra. Og da havner man på:
5,9 millioner
I tillegg har flere foreslått 1.-7. trinn i Bleikvasslia, det har blant annet vært nevnt i både oppvekstutvalget og i kommunestyret. Kan være klokt, det tar jeg ikke stilling til her, men det har en merkostnad på 1,2 millioner kroner, som gir:
4,7 millioner
Vi har altså gått fra et omstillingsbehov på 50 millioner, via en potensiell innsparing på 20 millioner i skolesektoren, til en mulig reell innsparing på godt under 5 millioner avhengig av hva som blir vedtatt. Og da kommer vi til tallene som er enda vanskeligere – tall som ikke er nevnt i hverken sakspapirer eller rapporter:
X millioner
I protokollen fra juni-møtet i kommunestyret, sak PS 26/25 Fremtidens Hemnes, punkt 5, står det: “Samfunnsøkonomiske og demografiske endringer som følge av strukturendringer må utredes”. Jeg finner ingen slike utredninger i sakspapirene, men ved nedleggelse av skole og SFO på Bjerka og Finni er det et par opplagte nedsider: Hemnes har 626 jobbpendlere til Rana. En andel av disse bor på Bjerka og Finni, og mange av dem vil bli direkte påvirket – enten allerede nå, eller når barna begynner på skole og trenger SFO. Det betyr at alle som er avhengig av SFO om morgenen må reise til Korgen eller Hemnesberget før jobb – med samme omvei etter jobb.
Hva skjer med innsparingen når vi tar høyde for potensielle tap ved:
- Lavere skatteinntekter: Noen pendlerfamilier vil kanskje flytte nærmere arbeidsplassen sin i stedet for omveien rundt Korgen/Hemnesberget.
- Elevinntekter: Om noen lar barna gå på skole/SFO i Dalselv for å lette pendlingen, mister Hemnes elevinntekter.
- Fremtidig attraktivitet: For hver familie som velger ikke å bosette seg på Bjerka eller Finni i fremtiden, taper kommunen potensielle skatteinntekter.
Noe innvirkning vil dette helt opplagt ha, og hvor mye man da egentlig sparer til slutt får være opp til hver enkelt å vurdere. Men når ringvirkningene tas med, er spørsmålet uunngåelig: Hvor mye av den økonomiske vinningen går opp i spinningen over tid? Hva sparer man egentlig på å endre skolestruktur?
Til slutt: Er tallene til å stole på?
Tallene jeg har brukt er tall som er offentlig tilgjengelig hvis man bare leter litt, men både høringspapirene og HRP-rapporten inneholder til dels grove feil (eksempel: feil tall ved alternativ b), har mangler (eksempel: småskoletilskudd) og mange andre unøyaktigheter. Det hadde vært fint om administrasjonen kunne komme med kvalitetssikrede, oppdaterte papirer hvor feil og unøyaktigheter hadde vært luket ut. Det hadde vært bra for prosessen videre at man kan stole på at informasjonen som kommer fra kommunehuset er korrekt og etterrettelig.
Kilder:
ca 50 millioner: “Årlige utgifter er ca. 50 mill. større enn årlige inntekter i økonomiplanperioden 2026- 2029”, Fremtidens Hemnes, Arkivsak-dok. 2025/789-18, s8
20 millioner: HRP-rapporten, tabell side 17
12 millioner: “Dette kan gi årlig besparelse på ca. 12 millioner kroner og kan redusere antall årsverk med 19–21”, Fremtidens Hemnes, Arkivsak-dok. 2025/789-18, s3
9,6 millioner: 12 millioner – 2,4 millioner: “Valgt løsning i Bleikvassli vil påvirke den totale netto årlige effekten iht tabellen under […] Bleikvassli 1–4 trinn 2,44 millioner”, HRP rapporten, side 22/23.
8,4 millioner: 9,6 millioner – Grunnskoletilskudd ca 1,2 millioner: https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunedata/frie-inntekter/frie-inntekter-2026/id3124703/#/nordland/hemnes
5,9 millioner: 8,4 millioner – 2,5 millioner forskjell på alternativ b og c I HRP-rapporten: “Beregningene viser at løsningen gir en årlig netto besparelse på mellom omtrent 16 og 17,5 millioner”, side 26
4,7 millioner: 5,9 millioner – 1,2 millioner for 1.-7. i Bleikvassli: HRP-rapporten, side 30
626 pendlere til Rana: SSB tabell 03321
Chris Erik Haugli
