Fremtidens Hemnes
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Hvem og hva er det som skaper bolyst, trivsel og møteplasser i Hemnes?
Jeg mener at det er menneskene som bor her. Men for at trivselen skal vokse, må vi ha steder å møtes. Vi må ha noe som gir oss bolyst og framtidstro.
Når politiske vedtak gjør framtida uforutsigbar, svekkes både stoltheten og troen på bygda.
For tiden opplever jeg at politikerne i Hemnes bidrar til en usikker framtid for flere av tettstedene våre. Hvordan kan man framsnakke plassen man bor på – når man ikke vet om det føles verdt å bli boende?
Et kunstig sentrum
Kommunen vår består av fem levende tettsteder. Likevel har politikerne valgt å sendte forslag ut på høring, der man samler tjenester på ett sted – som om kommunen har ett naturlig sentrum. Det har vi ikke.
Et slikt grep skaper skjevheter og uro. Tjenester kan og bør samordnes flere steder, slik at hele kommunen får utvikle seg. Jeg forstår at økonomien må på plass, men til hvilken pris?
Rapporter, tall og tidsfrister
PwC og HRP har over år levert rapporter og utredninger som nå ligger til grunn for prosjektet «Fremtidens Hemnes». Resultatet er side opp og side ned med grafer, kolonner og kakediagrammer. Politikerne har hatt lang tid til å sette seg inn i materialet. Vi innbyggere fikk seks uker.
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring anbefaler at høringsfristen normalt skal være tre måneder – og ikke mindre enn seks uker. Administrasjonen holder seg dermed akkurat innenfor minimumsfristen. Det viktigste for dem virker å være at budsjettet for 2026 kommer i balanse.
Rapportene er grundige, men de sier lite om det jeg ser som det viktigste: kostnadene og konsekvensene. Hvordan kan de folkevalgte ta gode beslutninger når slike vurderinger mangler?
Omsorg står mitt hjerte nær
Jeg har arbeidet i omsorgssektoren, og jeg ser hvor lite som sies i det offentlige rom om utfordringene vi står i. Derfor ønsker jeg å bidra.
Omsorgssentrene i Hemnes ble bygd i 2007 – og den gangen ble det sagt at de var bygd for framtiden. Nå, atten år senere, er framtiden her igjen, sies det. Men hvorfor skal det bety flytting og ombygging?
Tilstandsrapporten for kommunale bygg (2021–2022) viser at begge omsorgssentrene ligger i gruppe TG1, altså i god stand. Den somatiske avdelingen på Hemnesberget ble fullrenovert så sent som 2018–2020.
Å flytte somatisk og demensavdeling fra Hemnesberget til Korgen vil kreve nybygg, tilbygg eller omfattende ombygging – med et betydelig låneopptak som følger.
I årsmeldingen for 2024 står det at Hemnes kommune allerede har en lånegjeld på 621,7 millioner kroner. Hvorfor pådra seg enda mer gjeld når byggene vi har fungerer? Er det bærekraftig?
Hva er mest fornuftig?
Om målet er effektiv drift, kunne man heller vurdert å bygge et helt nytt og moderne sykehjem – plassert sentralt i kommunen – fremfor å rive opp velfungerende avdelinger.
HRP beregner at personalbehovet kan reduseres med over 30 årsverk innen 2040, og kommunedirektøren skriver at driftskostnader skal ned ved å redusere pleiefaktoren fra 1,2 til nasjonalt nivå på 0,71.
Men hvordan skal man klare å øke pasientantallet, redusere bemanningen – og samtidig styrke fagmiljøene? Ingen kan springe fortere enn de gjør i dag.
Konsekvenser for ansatte og pasienter
Det sies at ansatte kan «flyttes frivillig». I praksis betyr det at man svarer ja eller nei til å bli flyttet på/omplassert – og svarer man nei, risikerer man å bli sagt opp.
Vi så det samme i 1991, da personalet fra Korgen sykehjem ble flyttet til Hemnesberget. Flere ble sykemeldte, og mange kom aldri tilbake.
Ingen god løsning, verken for ansatte eller pasienter.
Jeg spør også: Hva skjer med pasientene som ikke får plass i tide?
Skal de bli boende i omsorgsbolig uten det helhetlige tilbudet sykehjemmet gir? Da går de «fra en Rolls-Royce til en Lada», satt på spissen. De må selv ordne legetimer, medisiner og transport. Er det slik vi vil ha det?
Frykt for å si fra
Mange ansatte tier fordi de er redde for konsekvenser. Jeg vet det – jeg har fått høre det selv: «Husk hvilken hatt du har på deg.»
Sånn kan vi ikke ha det. En kommune som ikke tåler at ansatte sier fra, mister tillit.
Vi trenger et åpent ordskifte, der også de som står i omsorgen hver dag, kan fortelle hva de ser.
Et felles ansvar
Jeg håper politikerne forstår hva de faktisk skal ta stilling til.
Dette handler ikke bare om tall og budsjetter, men om liv, trygghet og framtidstro.
Innbyggerne i Hemnes berøres alle – noen mer enn andre.
Jeg ønsker at vi ser kommunen som en helhet, ikke som konkurrerende tettsteder. Og til skolene i Bjerka og Finneidfjord: Jeg heier på dere. Finn sammen i stedet for å bli satt opp mot hverandre.
Til slutt: Jeg vet at halvparten av de folkevalgte var imot å sende rapportene ut på høring. Likevel håper jeg dere alle bruker stemmen deres, både nå – og i 2027.
Husk: Det er kommunevalg da.
Evy Lund
