Skulle vi kanskje heller tatt en kaffe?
Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Det er mye som ulmer i Hemnes for tida. Økonomisk usikkerhet, strukturelle endringer og en kommune som til tider virker mer splittet enn samla. Samtidig er det blitt vanskelig å si hva man mener – uten å risikere blikk, baksnakk og sosial kulde. Kanskje vi heller skulle møttes og snakka sammen, ansikt til ansikt? For å forstå – ikke nødvendigvis for å bli enige.
I alle kommunens fem tettsteder merkes det: Mange vegrer seg faktisk for å ytre seg. Ikke fordi de mangler meninger – men fordi de frykter konsekvensene. Å mene noe annet enn det som oppfattes som «flertallet i bygda» kan koste sosialt. Det er ikke alltid uttalt, men det er høyst reelt. Og for de fleste føles det ikke verdt det.
La det være sagt: Vi vet av flere slike, i alle bygdene …
Hva skjer når folk tier? Når gode innspill og konstruktive spørsmål eller forslag forblir uuttalt, fordi de kommer fra «feil» person, «feil» sted eller med «feil» vinkling? Da mister hele kommunen noe verdifullt: perspektiv, mangfold, motstand – kanskje til og med muligheten til å finne løsninger som favner bredere og står sterkere. Når bare noen få tør å snakke, og andre føler de bør «holde kjeft», blir ikke debatten representativ – men skjev. I verste fall farlig ensidig.
Derfor er det viktig å minne om: Det er ikke slik at noen i administrasjonen sitter og koker sammen forslag for å være onde – eller fordi de er uvitende, som enkelte hevder i kommentarfeltene. De legger fram forslag fordi politikerne har bedt dem om det. Gang på gang. Når økonomien skranter og kommunestyret etterspør tiltak som kan kutte kostnader og styrke bærekraften, er det administrasjonens jobb å levere.
Denne gangen skjedde det nok under et vel høyt tidspress, sågar midt i ferieavviklingen. Kanskje fikk vi ikke alle svarene. Kanskje finnes ikke alle svarene – fordi noen av dem rett og slett ikke kan gis?
Det er definitivt forståelig at forslagene vekker sterke reaksjoner. Noe annet ville vært rart. For dette handler ikke bare om budsjettlinjer. Det handler om tilhørighet. Framtidstro. Om hva bygda skal være – og for hvem.
Men, midt i alt dette må vi våge å snakke sammen. Sånn på ordentlig. Ikke bare på nettet. Ikke bare i ryktespredning, uverifiserte «sannheter» og polariserte kommentartråder. Men ansikt til ansikt. I lag. For å forstå mer – ikke bare mene mer.
Avisa Hemnes vil fortsatt ta sin del av ansvaret. Vi skal være en plattform for uenighet – men også for forståelse. Vi vil gjerne gi plass til flere stemmer. Men vi trenger hjelp. Vi trenger deg. For framtida formes ikke av de som roper høyest – men av de som tør å delta.
Uenighet er ikke farlig. Taushet, derimot – den er det all grunn til å være bekymret for.
