Når krybba er tom, bites hestene – versjon to
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Jeg har med interesse lest innleggene fra ansvarlig redaktør i Avisa Hemnes, Knut Martinsen, om Tilsvar: Fakta, ansvar og respekt i debatten, og innlegget fra Kjell-Arne Odden, Fremtiden er ikke hva den engang var. I innleggene framkommer det noen formuleringer som jeg ønsker svar på.
Om «enkel bedriftsøkonomi»
Ansvarlig redaktør i Avisa Hemnes skriver: Det sier seg selv at fem skoler, to legekontor, to basseng og to bibliotek koster mer å drifte enn ett av hver. Dette er enkel bedriftsøkonomi, ikke politikk. Mitt spørsmål til ansvarlig redaktørs det-sier-seg-selv-argument: Hvor stor er den faktiske merkostnaden ved å ha to legekontor, ett på Hemnesberget og ett i Korgen, sammenlignet med ett samlet kontor? Jeg legger til grunn at ansvarlig redaktørs påstander bygger på fakta, ikke antakelser, da bør tallene på bordet.
Etter min mening dreier spørsmålet om to legekontor seg ikke kun om enkel bedriftsøkonomi; det dreier seg om politiske prioriteringer i en velferdsstat. Det dreier seg om tilgjengelig, trygghet og pasienters utgifter knyttet til egen helse for innbyggerne i Hemnes kommune, og særlig for oss eldre som det blir stadig flere av.
Om «effektivitetsproblemer»
Kjell-Arne Odden antyder et betydelig effektivitetsproblem og hevder at Årsaken til at kommunen har havnet i denne ulykksalige situasjon, er fravær av beslutninger som korrigerer tjenestetilbudet i forhold til endringer i demografi. Antydnings kunst er enkel, men i hvilke konkrete tjenester i Hemnes framkommer de antydede betydelige effektivitetsproblemer? Og kan det like gjerne være slik at staten pålegger kommunene flere oppgaver uten tilstrekkelig finansiering?
Moskenes er et eksempel: Langvarig svak økonomi i Moskenes kommune ville neppe bli løst ved skolenedleggelser eller enkel bedriftsøkonomi. Resultatet er at Moskenes kommune per 1. januar 2028 blir slått sammen med Vestvågøy kommune til Vest-Lofoten kommune. Det som kunne gjort en forskjell, er bedre rammeoverføringer og et inntektssystem som faktisk lar små kommuner overleve.
Ulik finansiering av statens og kommunenes investeringer i bygg
La oss se på regjeringskvartalet: Kostnad 54 milliarder kroner, ofte omtalt med ord som 10 millioner per arbeidsplass. Staten finansierer egne bygg på statsbudsjettet, uten at kommunenes logikk med dyre lån og høye renter legges til grunn. Dersom 54 milliarder måtte lånefinansieres med 4,5 prosent rente og 30 års nedbetaling, ville årlige renter og avdrag blitt 4 957 milliarder per år. Er dette et eksempel på enkel bedriftsøkonomi, eller er det politiske argumenter som er avgjørende for et slikt valg.
Etter min mening ville regjeringskvartalet ikke sett dagens lys om det skulle finansieres på samme måte som kommunale sykehjem, skoler og barnehager, som må delfinansieres med dyre lån. Poenget er å vise prinsippet: Staten skjermer egne investeringer, mens Hemnes kommunen tvinges til å låne til lovpålagte velferdsbygg, og må la renter og avdrag på lån gå ut over drifta. Dette undergraver lokalt velferdsnivå.
Løsningene som monner
- Styrk rammeoverføringene til kommunene, og juster inntektssystemet så det faktisk finansierer desentraliserte tjenester i kommuner med flere tettsteder.
- La staten finansiere kommunale investeringer i skoler, barnehager og sykehjem etter samme prinsipp som egne bygg. Det bør også gjelde sykehus.
- Følg opp regjeringens varslede reformer i den kommende stortingsperioden, blant annet
– En kommunekommisjon som skal vurdere styring, ressursbruk og tjenester i kommunene.
– Et helsereformutvalg som skal utrede nye modeller for organisering, styring og finansiering av helsetjenesten.
Etter min mening er det er gode grunner til at de to nevnte temaene settes på dagsordenen, ikke minst økonomiske grunner. Jeg håper at ansvarlig redaktør i Avisa Hemnes og Kjell-Arne Odden vil bruke spalteplass på å diskutere hva som faktisk må endres i statens overføringer til kommunene for å opprettholde et velferdsnivå på våre fem tettsteder, på et nivå som en bør kunne forvente av en velferdsstat.
Jeg står for dette: Velferdsnivået i Hemnes kommunes fem tettsteder er på et nivå man bør kunne forvente i en velferdsstat. Hovedproblemet er ikke at Hemnes har fem tettsteder, hovedproblemet er manglende statlig finansiering av lovpålagte og nødvendige kommunale tjenester. Om det krever at Hemnes havner på Robek-lista for å skape politisk oppmerksomhet i 2026, så får det være prisen for å vekke Stortinget.
Dag Brygfjell
