Ingen utsikt til bedring?
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Det er sikkert noen som har hatt forhåpninger om at årets Statsbudsjett skulle bli redningen for Hemnes kommune sin skakkjørte økonomi, men ingenting i Statsbudsjettet tyder på det. Riktignok er det en solid nominell økning i rammetilskuddet fra 2025 til 2026, men med en lønnsøkning på 4 prosent vil mer enn rammeøkningen gå til høyere lønnskostnader og sosiale utgifter.
Regjeringen sine anslag for skatteinntekter gjør at de frie inntektene øker til tett opp under 30 millioner kroner. Holdes de øvrige utgiftene på samme nivå som i 2025, vil Hemnes kommune stå igjen med en underdekning på 17,3 millioner kroner. Saldoen på disposisjonsfondet er på 9,8 millioner, men selv om sparegrisen tømmes vil Hemnes kommune fortsatt mangle 7,5 millioner for å gå i balanse i 2026.
Min spådom er at inndekkinga av 7,5 millioner kroner vil bli tatt på reduksjon i kjøp av varer og tjenester, og vipps så er budsjettet for 2026 i balanse uten at skolene er rørt, og den kommunale hverdagen fortsetter som om ingenting har hendt. Men i 2027 når alle reserver er brukt opp, kan vi få en lang rekke med store og ubehagelige overraskelser.
Skal Hemnes kommune klare å få kontroll på økonomien er de nødt til å ta strukturelle grep. Det er ikke mangel på penger, men mangel på folk som gjør at vi ikke kan fortsette som om ingenting har hendt. Problemene i Hemnes har oppstått fordi kommunen ikke har sterke tradisjoner eller gode rutiner for å styre budsjettene etter endringer i demografi. Her er det ad hoc prinsippet som gjelder. Vanligvis blir budsjettrammene framskrevet med de forutsetningene som kommuneøkonomien setter, uten hensyn til at enkelte sektorer har nedgang eller økning i brukergruppene. Når det likevel er behov for kutt, er det de to store sektorene som skole og pleie og omsorg som får gjennomgå.
Data fra 2010-2024 viser at Hemnes kommune har hatt en solid vekst i brutto driftsinntekter, korrigert for lønn og prisstigning. Økningen er på 88 millioner kroner. Da er det rimelig å spørre seg om hvordan utviklingen i de enkelte sektorene har vært. I pleie- og omsorgssektoren er de lønns- og priskorrigerte brutto driftsutgiftene på samme nivå i 2024 som i 2010, til tross for at antall innbyggere 67 år og over har økt kraftig. Antall elever har gått ned, men kuttene i utgiftene er større enn nedgangen i elevtallene skulle tilsi slik at utgifter per elev er kraftig redusert. I barnehagesektoren har det motsatte skjedd. Her har utgiftene, korrigert for lønn og prisstigning, per barn 1-5 år i barnehage økt med 92 prosent fra 2010 til 2024. Det vil si fra 166 tusen til 320 tusen 2024-kroner. Det kan hende at det finnes plausible forklaringer på en slik utvikling, men jeg tviler på det. Her er det mest sannsynlig noen som ikke har fulgt med. Både teknisk sektor og administrasjon har også hatt realøkning i sine utgifter, men økningene er nokså moderate.
Så i tillegg til strukturelle grep, må også gode budsjettrutiner innarbeides dersom Hemnes kommune skal unngå å havne på Robek-lista.
Kjell-Arne Odden
