God dag mann, Økseskaft
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Avisa Hemnes har en leder, ført i penn av Edel Annie Tverberg, på trykk i forrige uke.
Lederen er velskrevet med gode poeng. Den gjør sågar en svipptur innom psykologien, hvilket appellerer til blant annet undertegnede. Så høster også Tverberg applaus og tomler opp, for denne.
Spørsmål man kanskje glemmer å stille seg kan være: Treffer denne lederen? Er den svar på hovedproblemstillingene rundt strukturendring og kommuneøkonomi?
Marte Præsteng gjør seg betraktninger i kommentarfeltet, relevant for saken vi debatterer:
«Ettersom det refereres til psykoloigfaget her; I psykologien finnes det også begreper som «epistemisk dominans» der en vil kontrollere hva som er gyldig kunnskap i en diskusjon og «kognitiv devaluering» der en systematisk devaluerer motpartens perspektiv som mindre relevant. Jeg undres litt over hva som er Avisa Hemnes agenda med denne lederen..»
Martes undring deles av flere. Det oppleves som merkelig at Avisa Hemnes, i flere ledere, velger å omtale strukturutredningssaken i retning av «beslutningsvegring», «unnfallenhet» og «manglende ansvarlighet». Ingen av merkelappene adresserer hovedproblemet, som jeg mener er følgende: politikerne i Hemnes kommune etterlyser ikke primært flere utredninger; Man etterlyser kvaliteten på de utredningene som allerede finns.
Da administrasjonens fire forslag til strukturendringer ble lagt på bordet i vår, var det begredelig lesning. Ingen av utredningene var ført til punkt mht til konsekvenser og kostnader, og dersom man kler på seg mistenksomhetens briller kunne man si at det eneste samtlige pakkeløsninger hadde til felles, var at fire tettsteder må blø for at det femte skal kunne berike seg. På de andres bekostning.
Slik er det jo selvfølgelig ikke. Det beror nok på en tilfeldighet at saksforberederen ender på en konklusjon (som er trukket i forkant) som går i favør av det samme omland som en selv er bosatt i. Akkurat som det sikkert beror på tilfeldigheter at man ikke har tatt seg bryet med å utrede kommunens mest folkerike tettsted som utgangspunktet for det som skulle begunstiges gjennom tiltenkt ressursforflytning. Jeg påstår fortsatt ikke at nevnte er en korrekt konklusjon, men jeg reagerer på at ikke muligheten engang er nevnt. Bare for å nevne noe. Rent fenomenologisk er dette gjennomgangstonen for administrasjonens innstilling til ny struktur.
Kommunestyret i Hemnes tok en korrekt beslutning i vår, da de bestemte seg for å returnere administrasjonens mangelfulle utredning, med en klar bestilling som deles av svært mange innbyggere: vi vil vite hva endring koster. Uten en prislapp er det tilnærmet umulig å fastsette hva man sparer på ulike tiltak. Å spare er fortsatt den hovedsaklige motivasjonen for endring av strukturkartet.
Svaret vi fikk for to uker siden, er bare mer av det samme: konklusjonen er trukket på forhånd og en reell prislapp kan kommunens innbyggere bare skyte en hvit pil etter. Foreløpig.
Det er synd. For alle involverte. Når formannskapet så velger å sende denne saken i retur til administrasjonen, er det ikke først og fremst fordi man ikke liker svaret, men fordi svaret ikke korrelerer med kommunestyrets bestilling. Svaret på om to pluss to er fire, er fortsatt ikke «bengalakk», «marsipankake» eller «marmelade».
Uavhengig av hvor i kommunen man bor.
Nå skal saken uansett realitetsbehandles av kommunestyret. Det kan vise seg å være et godt, demokratisk grep.
At en administrasjon i en kommune legger seg på en slik retorisk linje, er potensielt kritikkverdig, men forståelig: vi er alle oss selv nærmest og ingen liker å rasjonalisere vekk sin egen eksistensberettigelse.
At en lokalavis, som i tillegg til å skulle være maktkritisk og nyansert, påberoper seg å være «storkjefta og omtenksom» følger opp slike retoriske lettvintheter, er nesten utilgivelig.
Avisa Hemnes gjør mye godt arbeid for sine lesere.
Denne gangen svarer ikke produktet til innbyggernes høyst legitime forventning.
Jon-Erik Grønbech
