Framtidens Hemnes – en fortelling fra 2040
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Tilbake i 2025 var Hemnes kommunestyre innstilt på strukturendringer. Likevel, etter ett år med seminarer, informasjon, rapporter og forslag, stanget prosessen hodet mot veggen.
Noen omtalte det som beslutningsvegring. Andre pekte på svake utredninger. Men problemet var nok snarere fraværet av et felles målbilde. Hvordan burde en god og velfungerende kommune se ut, i 2040? Hva måtte prioriteres, og hva kunne en ofre, for å lykkes?
Et helhetlig målbilde snekres ikke sammen av tall og rapporter. Det krever noe annet, nemlig åpen og ærlig debatt, der ulike tanker får bryne seg mot hverandre. Derfor ble programmene til AP, Høyre, SP, Sosialdemokratene, FrP, SV, Venstre og MDG hentet fram, og politikerne møttes til meningsbrytning om framtiden.
Prosessens oppstart
Straks politikerne satte seg ned, ble det diskusjon om hvilke deler av kommunen som burde prioriteres. Fire påstander krasjet med hverandre:
- «Bleikvasslia har lang avstand til resten; vi bør beholde viktige tjenester der.»
- «Korgen har rådhuset og er et geografisk sentrum; vi bør plassere mye der.»
- «Bjerka og Finneidfjord har vokst i nyere tid; vi bør legge viktige tjenester der.»
- «Hemnesberget er største tettsted og har småbypreg; vi bør plassere mye der.»
Politikerne måtte innse at her fantes ingen fasit. Ulike steder kunne defineres som kommunens senter, alt etter hvilke kriterier vi la til grunn.
Etter en del diskusjon, konkluderte flertallet med at så lenge Hemnes består, skal funksjonene spres utover kommunen. «Hvis ikke søker vi heller sammen med Rana», sa noen. Andre svarte at «nå må vi alle forenes om å gi Hemnes en siste sjanse».
Veien fram mot 2040
I årene som fulgte ble vi færre innbyggere, en utvikling som hadde pågått lenge. Samtidig ble det flere eldre. Eldrebølgen kom ikke til å bli borte, det forsto vi alle. Den var bare så vidt var i gang, og kom til å øke i kraft helt fram mot 2060.
Antall pleietrengende ble flere, det var vi nødt til å forholde oss til. Vi innså at underskuddet på helse- og omsorgspersonell ville bli en evig utfordring.
Vi la mye innsats i å skape et lokalsamfunn som tiltrakk seg familier med barn. En del tiltak ga effekt – men: eldrebølgen og folkeflyttingen fra utkant til de store byene, var store bevegelser vi ikke hadde makt til å endre på.
Noen antydet at det ville være bedre å etablere en større, mer robust organisasjon i Ranfjorden kommune. Hemnes-politikerne forsøkte likevel å holde fast på kommunen sin. Sparekontoen var tom og pengebruken altfor høy, men kraftinntektene ga et fundament å jobbe ut fra, og både eiendomsskatt og strammere økonomistyring var mulig.
Uti verden medførte det grønne skiftet at energi ble en mer begrenset ressurs. Kraftoverskuddet i nord ble til underskudd, og vi måtte omstille tankene våre. At strømprisene steg var ikke bra for folk og næringsliv, men det ga økte inntekter til kommunen. Hemnes MDG fikk gehør for et programpunkt fra 2023, nemlig at kommunen burde utarbeide en helhetlig energipolitikk, med avklaringer rundt produksjon, omsetning og bruk av krafta vår.
Samtidig tok vi mange andre grep, relatert til næringsutvikling, kommunens organisasjon, samt tilbudet innenfor helse, omsorg, oppvekst og kultur. Disse vil nå beskrives punkt for punkt.
Næringsliv og næringspolitikk i 2040
En velfungerende kommune trenger et vitalt, mangfoldig næringsliv. I 2040 er Statskraft og Nortura, samt solide entreprenører, verksteder, transportvirksomheter og servicebedrifter, fortsatt viktige bidragsytere til den kommunale økonomien.
En betydelig landbrukskommune er vi også. Beredskap har blitt viktigere, i den ustabile verden vi lever i. Derfor har vi blitt flinkere til å verne om både naturressurser, beiteområder og matjord.
Tilgang på mat er totalberedskapens bunnlinje, så vi støtter aktivt opp om lokal produksjon og omsetning av varierte matvarer. Ikke bare i det etablerte landbruket, men også gjennom privathager, offentlige bed, skolehager, småskala jordbruk og andelslandbruk.
Både land- og skogbruket har søkt mer naturvennlige driftsformer. Den utviklingen skjer overalt, og her i Hemnes har vi valgt å være ekstra offensive. På samme vis som vi lenge har vært i front med utviklingen av den sirkulære økonomien.
Hemnesberget har ledet an her. Det startet med Hemnes Sømservice og NCP, og styrket seg med etableringen av Oldervika næringspark. Alt i 2021 ble det foreslått at Hemnes burde utvikle en grønn, offensiv satsning. Gradvis innså folk at det kanskje ikke var så dumt. Det å være i forkant av utviklingen av et sirkulært samfunn har gjort oss attraktive. Vi tiltrekker oss folk med engasjement og kompetanse, som bygger nye næringer.
Som del av dette ga vi støtte til etablering av et biogassanlegg i Hemnes. Å omdanne matavfall og husdyrgjødsel til både energi og miljøvennlig gjødsel, passet perfekt inn i sirkulærsatsningen vår. I dag er anlegget blitt en hjørnestein i næringslivet, som har styrket bøndenes inntektsgrunnlag, og gitt arbeidsplasser til både drift og transport.
Tilbake på 2020-tallet opplevde vi mye press fra global kapital på jakt etter rimelig energi. Tross motstand ble det datasenter i Korgen, men generelt la vi til grunn at kraftslukende storindustri heller kunne søke seg til industribyene Mo og Mosjøen.
Hemnes styrket isteden vår forankring i små- og mellomstore bedrifter. Dette har alltid vært søylen i vår næringshistorie: en arbeidsplass her og en der, blir til sammen en myldrende helhet. I samspill med Visit Helgeland og Okstindan natur- og kulturpark, lyktes vi med kvalitetsbevisst satsning på reiselivet. Framfor flest mulig turister, ble målet at de som kommer hit tar seg tid, og at de gjennom sine aktiviteter bidrar til utviklingen av samfunnslivet.
Kommunens oppgaver og organisering i 2040
Det myldrende næringslivet sikrer at Hemnes har beholdt livskraften. Likevel var vi nødt til å stramme inn på pengebruken. Det ble mye debatt rundt dette, tidvis preget av skillelinjer mellom blå og rød politikk.
En diskusjon var om Hemnes kun skulle ivareta kjerneoppgavene, eller holde fast på et bredere tjenestetilbud? Noen sa «kun lovpålagte oppgaver», og mange syntes det var en god idé. Likevel landet vi på at Hemnes bør støtte opp om kultur, festivaler, ungdomsklubber, eldredager, næringsutvikling, bygde- og tettstedsutvikling. En rekke ting som vi ikke må, men som bidrar til styrket livskraft og økt livskvalitet i lokalsamfunnet.
En mer intens debatt oppsto rundt størrelsen på tekniske tjenester og kommunens maskinpark. Noen sa at en stor kommunal enhet med egne maskiner, sikret stabil planlegging og fleksibel bruk av ressursene, og at dette ga bedre effekt enn å kjøpe tjenester. Andre sa at en kraftig reduksjon av den kommunale enheten ville spare penger, og samtidig styrke livsgrunnlaget for lokale entreprenører. «Kanskje begge tankene har noe sant i seg», bemerket noen.
Det var bred enighet om at antall eiendommer i kommunalt eie måtte reduseres. I årene etter 2025 ble en streng linje innført, med sikte på å spare utgifter. Tilsvarende med ledelsesstrukturen i kommunen. Også her ble det strammet inn, for å redusere antallet lederstillinger så mye som mulig.
Interkommunalt samarbeid har det blitt stadig mer av. Det har sine utfordringer, men gir mer effektiv drift. Tekniske systemer er blitt samordnet på tvers av kommuner, f.eks. utføres lønnsutbetalinger fra et felles kontor. Vi har passet på at ulike funksjoner ble plassert i hver sine kommuner, slik at vi unngår for mye maktkonsentrasjon.
Sånn har vi også tenkt internt i Hemnes. Her har vi vært dristige. Framfor sentralt rådhus i Korgen, har administrative funksjoner blitt spredt på tettstedene, med digitale løsninger for samspill på tvers. Dette har gitt økt nærhet mellom kommune og befolkning, og bidrar til livskraft i både Bleikvasslia, Korgen, Bjerka, Finneidfjord og Hemnesberget.
Helse og omsorg i 2040
Innenfor denne rammen, søkte vi å løse spørsmålene som skapte hardest strid i 2025: hvordan skulle tjenestene innen oppvekst, helse, omsorg og kultur organiseres, og hvor burde de plasseres?
Største utfordring var å bygge opp et godt tilbud for pleietrengende eldre. Selv om det tidvis ikke føltes helt bra, måtte vi søke løsninger som gjorde det mulig å bo heime så lenge som mulig. For å få det til, var både velferdsteknologi, samspill med sivilsamfunnet, gode hjelpetjenester og faglig solid heimesykepleie helt nødvendig.
Innenfor denne rammen trengtes gode institusjoner. Her var det mange tanker i omløp. Til sist endte vi med å plassere kortidsavdeling og demensavdeling i Korgen, mens omsorgsboliger ble forankret på Hemnesberget. Den store diskusjonen ble om de somatiske sykeheimsplassene skulle konsentreres ett sted, eller fordeles på to steder. Til syvende og sist endte vi med en mellomløsning.
I debatten dristet noen seg til å påpeke at det fantes beboere i de betjente omsorgsboligene som objektivt sett var sykehjemspasienter. Det at noen eldre befinner seg i gråsoner, tilsier at virkeligheten rommer flytende overganger, med behov for fleksible løsninger. For å møte dette på godt vis, burde relevant kompetanse og teknologi fortsatt knyttes til de betjente omsorgsboligene. Dette fikk noen til å spørre om et skarpt skille mellom omsorgsboliger og sykehjem egentlig var en god løsning?
Det oppsto også debatt om lege- og helsetjenestene. Skulle de samles i ett helsehus, og hvor skulle det i så fall plasseres? Var det ikke en realitet at et sykehjem har tilgang på medisiner, og at pasientene får legebesøk ved behov? Folk i omsorgsboligene derimot må dra til legen, tidvis med behov for assistanse. «Tilsier ikke dette at et helsehus bør plasseres der omsorgsboligene er?», spurte noen. Uansett organisering, var et tjenestetilbud med fast kontortid på Hemnesberget nødvendig.
Oppvekst og kultur i 2040
Skolestrukturen ble heftig debattert i 2025. På ene siden de som anså store skoler som bedre enn små, og som fremmet samling og sentralisering som en framtidsrettet løsning. På andre siden de som la vekt på skolens funksjon i lokalsamfunnet, som framhevet kvaliteten ved små enheter, og som anså oppvekstsentre som en god løsning.
Alle forsto at desentraliserte løsninger koster mer, men flertallet anså dette som et verdivalg. I debatten ble det fremmet et forslag om barnehage og 1-10 skole for Hemnesberget og Korgen, oppvekstsenter med 1-7 skole i Bleikvasslia, samt oppvekstsenter med 1-4 skole for Finneidfjord og Bjerka. Det ville bety nedleggelse av en skole og en barnehage, pluss sammenslåing av barnehager og skoler til oppvekstenhet med én leder og én administrasjon. «Tross alt bedre enn det opprinnelige forslaget», sa noen.
Det ble også løftet spennende tanker om å tilby ambulerende undervisning, der det ble de voksne snarere enn barna som måtte flytte på seg. «Sånn var det jo i gamle dager, så hvorfor ikke?».
At ungdomsklubber er viktig sluttet alle seg til. Samtidig ble frivillige bidrag framhevet, med tanke på både drift av klubbene og vedlikehold av bygningene. Samarbeid mellom kommune og frivillige er en bra måte å opprettholde viktige tilbud, uten at det binder for mye offentlige ressurser.
Vi var enige om at innenfor kultur og idrett er det lag, foreninger og dugnadsinnsats som skaper vitale lokalsamfunn. En kraft som vokser nedenfra, mens kommunen bidrar til å skape gode rammer.
Politikerne fant en løsning med kulturskole forankret i både Korgen og Hemnesberget. Å plassere biblioteket på kommunens største tettsted var et åpenbart valg. Bassenget på Hemnesberget fikk synge sin svanesang; i 2040 er det ett basseng i Korgen. Samtidig godtok de fleste at kommunen ikke kunne ta noe ansvar for to idrettshaller; den etablerte hallen måtte prioriteres.
Det som gjensto, var realiseringen av et Familiehus, med varierte tjenester. Her konkluderte en med at dette burde etableres på Bjerka eller Finneidfjord, alt etter hvor øvrige funksjoner ble plassert.
Alle tettstedene mistet noe i prosessen, og var misfornøyde med det. De fleste var likevel fornøyd med at politikerne forsøkte å spre funksjoner best mulig. I en kommune uten åpenbart sentrum, innså flertallet at samholdskraften skapes gjennom desentraliserte løsninger.
Smul sjø og evig snø i 2040
Det mangfoldige livet i Hemnes er i 2040 fortsatt innrammet av smul sjø og evig snø, selv om breen smelter stadig raskere. Folk tar naturverdiene mer på alvor enn før. Kommunen har vedtatt å være arealpositive, det vil si aktivt jobbe for å øke mengden livskraftig natur.
Derfor har boligbyggingen blitt mer konsentrert om de fem tettstedene. Land- og skogbruk utvikles primært innenfor eksisterende arealer, og øvrig næringsutvikling skjer på grå områder. At noen ville ofre Mula og Sundsmarka til energisløsende industri, ristes det oppgitt på hodet av. I 2040 er en slik idé blitt helt uforståelig, på linje med hvor oppgitt vi er over at mange ville rive Lapphella på 1970-tallet.
Alt er ikke perfekt, men Hemnesfolk har klart å tenke flere tanker samtidig – møte utfordringene, endre strukturer, og samtidig beholde desentraliserte løsninger. Tettstedene består, med hver sine styrker og identitet. Kommunens grønne kurs gjennom 2030-tallet har båret frukter, og skapt vitale, blomstrende lokalsamfunn, der natur/menneske-veven er bedre balansert enn i 2025.
Skribentens avrunding
Tidlig på 2000-tallet ledet jeg en rekke målbildeprosesser – i både kommune, fylkeskommune og stat – der vi jobbet oss gjennom tre sekvenser: a) Etablere et målbilde for f.eks 2040, b) bruke målbildet til å vurdere ståa i 2025, c) skissere en vei fra 2025 til 2040. Folk likte metodikken, fordi den var offensiv og løsningsfokusert, og skapte et grunnlag for omstillingsarbeid.
Teksten du nå har lest, gir en skisse av et mulig målbilde. Det er ingen fasit, bare et innspill til debatt, der ordene preges av verdier jeg har utdypet i boka Grønt manifest. Alle er hjertelig velkomne til å protestere. Gjennom åpen debatt, der vi både lytter, er enige, uenige og brynes mot hverandre, kan vi kanskje få til å utmeisle et felles spor til framtidens Hemnes.
Svein Hammer,
leder Hemnes MDG
