Finneidfjord og følelser

Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Jeg og min mann flyttet til Finneidfjord høsten 2021. Etter ti år på Ytteren lengtet vi etter et mindre samfunn. Jeg er selv fra Skonseng og savnet den roen man føler når man kommer hjem. Første gangen jeg kjørte inn til Finneidfjord ble jeg nesten målløs over hvor vakkert det var. Jeg har kjørt forbi skiltet flere ganger i livet, men aldri tatt turen inn og sett Veten ruvet over fjorden, eller opplevd solen som aldri forsvinner.
Vi ble tatt imot på en fantastisk måte. Naboene hilste, og alle ville vite hvem vi var. Vi møtte skolebarn når vi gikk tur med hunden, og ble godt kjent med dem også. Jeg fikk arbeidstrening på Finneidfjord skole, der jeg var med på turer til Vesterli, opp Rostadfjellet, til Reinhagen, opp Korgfjellet, og ikke minst under lamminga på Svalenget. Jeg skjønte raskt at jeg ville bli lærer, og går nå, i skrivende stund, i mitt fjerde år på Nord universitet.
Vi fikk en sønn i 2023, som nå går i Finneidfjord barnehage. Hver ukeslutt får vi bilder av en blid toåring som løper om kapp med barnehagelæreren i nærområdet. Nå venter vi et til barn, som også skal få gå der.
Vi ønsker ikke å flytte til Hemnesberget eller Korgen. Det var Finneidfjord vi falt for. Vi hadde til og med en kort periode lyst til å flytte hjem til Mo for å komme nærmere familien. Da salget ikke gikk gjennom, ble vi egentlig lettet – for det er her vi vil være.
Vi er ikke hemnesværinger, men vi ønsker å bli boende. Begge jobber vi på Mo, og vi vil ikke ha en lengre pendlevei enn det vi har i dag. Om ett og et halvt år har jeg to barn, og jeg er ferdig utdannet lærer.
Vil vi se bilder av nestemann løpe om kapp med barnehagelæreren i naboområdet, eller må vi kjøre barna til Bjerka? Vil det være en skole i nærheten for sønnen vår når han skal begynne?
Det virker som det snakkes mye om at vi ikke må være så følsomme i skolestrukturdebatten – men det er nettopp på grunn av følelsene våre at vi valgte å flytte til Finneidfjord.
Maja Sonja Nesje