Bygger vi ned eller bygger vi opp? Sentraliseringens paradoks i Hemnes kommune

Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.

Hemnes kommune står midt i en strategisk omstilling av tjenestestrukturen. Skoler, barnehager, helsetjenester og kulturtilbud foreslås samlokalisert i færre tettsteder. Målet er effektivisering og bærekraft. Men spørsmålet reiser seg: Bygger vi ned kommunen – eller bygger vi den opp – når lokale møteplasser og tjenester fjernes?

Troverdigheten til et innlegg handler ofte om hvem som står bak. Kilder og faglig forankring er viktig, men i mange tilfeller er det avsenderens rolle og stemme som avgjør om budskapet blir hørt.

Det som motiverer meg til å delta i debatten, er min rolle som innbygger i Hemnes og som mangeårig aktiv deltaker i idretts- og kulturlivet i kommunen. Det som imidlertid motiverer meg aller mest, er rollen som far og bestefar til barn og barnebarn jeg håper vil bosette seg i framtidens Hemnes.

Det er viktig at flere stemmer blir hørt. Det er særlig nødvendig å utfordre de som nærmest «påberoper seg enerett» til å definere fortellingen – narrativet – om hva som er best for deg og meg.

Når det sies at vi må følge visse anbefalinger, «ellers vil det gå oss galt», bør vi stille spørsmål. Ikke for å være negativt kritisk, men heller for å være spørrende og utfordrende, med mål om å sikre en mer nyansert og helhetlig tilnærming til hva slags samfunn vi ønsker å bygge.

Dag Brygfjell skriver i sin kronikk i Avisa Hemnes: «Når krybba er tom, bites hestene.» – at det ikke nødvendigvis er en fallitterklæring å havne på Robek-lista. Brygfjell peker på at det snarere er et viktig og kraftig signal til sentrale myndigheter om at kommune-Norge er i ferd med å bli utarmet.

Kommunene må tilføres mer ressurser til sine sentrale oppgaver og det er kanskje på tide å innføre noe som ligner «fjellvettreglene» også i kommunal drift – særlig når statlige krav og forventninger ikke lenger står i forhold til virkeligheten vi lever i. For når ting blir for uoverkommelige, eller når været blir for ekstremt – er det ingen skam å snu.

Gjennom dette innlegget ønsker jeg å reise noen spørsmål omkring helse- og økonomiske konsekvenser, oppvekstvilkår, kultur og idrett, generasjonsfellesskap og perspektivet om at det er mennesker som bygger samfunn – ikke kortsiktige bedriftsøkonomiske løsninger.

– Har vi opplysningene vi trenger for å fatte gode beslutninger?

1. Risiko for helse og deltakelse

Barn og unge i Bleikvasslia, Bjerka og Finneidfjord vil få lengre reisevei til skole og fritidsaktiviteter. Ungdomsskoleelever fra Hemnesberget må pendle til Korgen. Dette kan føre til mindre fysisk aktivitet, økt stress og tretthet, redusert deltakelse i idrett og kulturaktiviteter, og økt risiko for psykiske helseplager og sosial isolasjon. Forskning viser at slike endringer kan svekke både trivsel og læringsutbytte, særlig for barn med sårbar bakgrunn.

– er vi villige til å ta den risikoen?

2. Økonomiske konsekvenser

Sosialøkonomisk sett kan sentralisering føre til økte transportkostnader for familier, helseutgifter knyttet til redusert aktivitet og trivsel, og risiko for utenforskap og lavere samfunnsdeltakelse.

– hvor er disse regnestykkene presentert?

Bedriftsøkonomisk kan samlokalisering gi driftsbesparelser og effektiv ressursbruk, men krever investeringer i nybygg og ombygging, samt økte kostnader til skyss og kompensasjonstiltak. Forskning viser at effektivisering ikke alltid gir bedre tjenester. Standardisering kan svekke fleksibilitet og lokal tilpasning.

– har vi oversikt over de totale kostnadene?

3. Kultur og idrett – fellesskapets bærebjelke

Idrettslag og kulturskole er viktige arenaer for fellesskap og identitet. Sentralisering kan føre til svekket rekruttering i mindre tettsteder, økt press på tilbudene i Korgen og Hemnesberget, og tap av lokal frivillighet og engasjement.

– er vi villige til å svekke kulturlivet, kommunens stolthet og varemerke!

4. Identitet og generasjonsfellesskap

Skoler og barnehager er mer enn tjenestesteder – de er sosiale nav. Når de fjernes, mister barn tilhørighet til egen bygd, eldre mister arenaer for kontakt og deltakelse, og generasjonsbånd svekkes. Omsorgskulturen forvitrer, og lokalsamfunnet mister sin sammenhengskraft.

– kan dette føre til økte motsetninger og større avstand mellom bygder og mellom menneskene som bor der?

5. Løsninger fra andre distriktskommuner

Regjeringen har satt ned et utvalg for å utrede fellesskolens rolle i framtiden, med mål om å tenke nytt om organisering og nærhet. Kommuner som Hallingdal, Solør og Jæren samarbeider om helsetjenester, frisklivssentraler og oppveksttilbud. Dette gir bedre ressursutnyttelse, tilgang til kompetanse og likeverdig tjenestetilgang.

Flere kommuner har innført ambulerende lærere og helsetjenester, skoler som nærmiljøsentre, fleksible skolekretsgrenser og sambruk av bygg.

– Er alternative løsninger vurdert, kommunalt og regionalt?

6. Bygger vi ned – eller bygger vi opp?

Sentralisering kan gi økonomiske gevinster, men også svekket lokalsamfunn. Det er ikke gitt at større enheter gir bedre tjenester. Tjenestekvalitet avhenger av lokal tilpasning, tillit og involvering.

Å fjerne lokale skoler, barnehager og helsetjenester kan undergrave lokal identitet, sosial kapital og attraktivitet for barnefamilier.

Dette skaper en slags «nomadetilværelse» for barn, unge og eldre i kommunen vår,  der folk må flytte eller pendle for å få tilgang på det som før var nært og tilgjengelig.

Vi ser også at dette rokker ved grunnleggende prinsipper i den norske velferdsmodellen:

• Lik rett til tjenester uansett bosted
• Desentralisert besetting
• Trygghet og forutsigbarhet i livets ulike faser

– Hvordan kan vi sikre at sentralisering ikke undergraver lokalsamfunnets bærekraft, identitet og attraktivitet – og hvordan kan vi ivareta prinsippene om lik rett til tjenester, desentralisert bosetting og trygghet i alle livets faser, når lokale skoler, barnehager og helsetjenester fjernes?

7. Veien videre for Hemnes

For å sikre gode oppvekstvilkår og levende lokalsamfunn i alle fem tettsteder må vi involvere innbyggere og frivillighet i utviklingen. Hemnes kommune må vurdere desentraliserte og fleksible modeller der vi satser på flerbruk og ambulerende tjenester. Vi må vurdere å etablere digitalt samarbeid med andre kommuner, gjerne i forhold til forvaltning og saksbehandling. Kommunene i regionen må arbeide for å styrke interkommunalt samarbeid innenfor flere sektorer, der man ikke er så opptatt av «konstruerte grenser» og «kretser» (streker på et kart)

Fremtidens Hemnes

Spørsmålet er ikke bare hvordan vi organiserer tjenester – men hva slags samfunn vi ønsker å bygge. Skal Hemnes være en kommune med levende bygder, sterke fellesskap og gode oppvekstvilkår, må beslutningene ta hensyn til mer enn økonomi. De må bygge på nærhet, tillit og lokal kraft.

Det er mennesker som bygger samfunn – ikke kortsiktige bedriftsøkonomiske løsninger.

Lars Sivert Larssen,
Hemnespatriot og stor fan av menneskene som bor i Hemnes kommune

Du vil kanskje også lese

Vil legge ned skolene på Bjerka og Finneidfjord, samt fjerne ungdomsskolen på Hemnesberget og halvere skoletilbudet i Bleikvasslia – Hemnes kommune ved et veiskille Fremtidens Hemnes: Dette ble vedtatt i Helse- og omsorgsutvalget Gigantprosjekt på «Friluften»: Statnett bygger for fremtiden i Korgen Fornuft og følelser!