Vil du ha matsikkerhet i framtida, må du investere i meg i dag
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
La oss være ærlige. Hadde vi vært en startup-gjeng og gått inn til en investor, ville vi blitt ledd ut av rommet. Vi er neste generasjon bønder. Vi vil satse, men vi kan ikke gjøre det alene.
Vi trenger millioner i startkapital, må ta det meste opp i lån selv og kan ikke regne med fast lønn. Vi jobber langt over 2000 timer i året, helger, helligdager og høytider inkludert. Rammevilkårene endres raskere enn avlingene vokser, ferie er et fremmedord, og vår viktigste forretningspartner er et klima som blir stadig mer ustabil.
Det høres ikke ut som et investeringsobjekt for folk med vettet i behold. Likevel er det akkurat dette vi ber om: investering og tro på oss. Ikke fra venturekapitalister, men fra dere som styrer dette landet. Nå, og etter valget.
Vi vil – men vi trenger rammer
Noen av oss har akkurat overtatt en gård. Andre har brukt år på utdanning, planlegging og lange kvelder med fjøspuss og regneark. Vi satser ikke fordi vi skal bli rike, men fordi vi finner mening i å produsere mat, ta vare på dyr og utvikle det nærområdet vi er en del av. Av noen kalt bygda. Vi vil bidra til at Norge har nok mat i dag og i fremtiden.
Men vi står i en spagat mellom høye forventninger og dårlige forutsetninger. Samfunnet vil ha mer beredskap, høyere selvforsyning og strengere krav til klima og dyrevelferd. Det støtter vi. Men vi blir bedt om å levere mer, samtidig som rammevilkårene blir svakere.
Bøndene blir færre
På 30 år er antallet gårdsbruk mer enn halvert. Produksjonen er fortsatt stabil, men hver enkelt bonde produserer mye mer enn før. Vi unge vet at det vil kreves enda mer av oss i årene som kommer.
Motivasjonen er der, vi er faktisk de som i størst grad ønsker å øke produksjonen. Men motivasjon alene bygger ikke matsikkerhet. Skal flere unge satse, må systemet gjøre det mulig.
Trygghet til å satse
Å drive gård er en høyteknologisk næring med investeringer i millionklassen. Maskiner, bygninger og løsninger skal kjøpes, vedlikeholdes og tåle et tøffere klima. Når vi overtar en gård, binder vi oss til ansvar, lån og uforutsigbare inntekter. Da må vi vite at reglene ikke endres fra år til år. Vi trenger ikke garantier for rikdom, men vi trenger forutsigbarhet.
Inntekt som står i stil med innsatsen
Vi vil være bønder på heltid. Da kan det ikke være normalen at unge bønder må ha ekstrajobb ved siden av for å få det til å gå rundt. Vi står i døgndrift og tar risikoen alene, men sitter igjen med en liten del av verdikjeden. Det må bli mer lønnsomt å produsere mat i Norge – ikke bare for de største, men for alle som faktisk gjør jobben.
Hjelp til å komme i gang
Det burde være mulig å bli bonde uten å arve millioner. Inngangsbilletten er høy, og støtteordningene treffer ikke godt nok oss som står i startgropa. Mange vil, men opplever at det er unødvendig tungt å komme inn.
Bygg beredskap nå
Man kan ikke skru på beredskap når krisen kommer. Den må bygges i fredstid. Og den bygges her – på gårdene våre, av oss som er villige til å ta ansvaret.
Vi vet det høres ut som verdens dårligste pitch. Men i møte med krig, matmangel og klimakrise er det faktisk det viktigste prosjektet Norge kan lykkes med.
Vil du ha matsikkerhet i framtida, må du investere i oss i dag.
Med hilsen fra 13 framtidsbønder!
Robin Sjøgård, Nordland
Martin Gran, Vestfold
Peder Kimo, Trøndelag
Sigbjørn Norddal, Vestland
Harald Bjørnsen, Troms
Håvard Dahl, Telemark
Torstein Halsos Stuhaug, Rogaland
Lise Josefine Bakke, Østfold
Andreas Fosslund Kongsli, Troms
Jørgen Rydeng, Troms
Ole Erik Holtung, Vestfold
Sondre Skaftnesmo, Trøndelag
Ragnhild Marie Gjersøe Eriksen, Østfold
