Nødrop fra Toven
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Tovenfjellet er i stor fare.
Nordic Wind og FU-GEN rasler igjen med vindturbinsablene sine i vår region. Nå er det viktigere enn noen gang at vi som har våre liv her på Helgeland står opp for naturen.
La det være klart: Vi kan ikke bygge ned naturen for å løse klimakrisa. Vindkraft er verken grønn eller fornybar selv om våre nasjonale myndigheter og utbyggere gjør alt de kan for å overbevise oss om det.
Når det gjelder Toven har saken fått en svært alvorlig dimensjon ettersom det er kjent at FU-GEN eier Nordic Wind og er finansiert av offentlige Israelske pensjonsfond. Med bakgrunn i Israels brutale krigføring i Gaza og på Vestbredden bør det være enkelt å avvise Nordic Winds vindkraftplaner en gang for alle. Vi kan ikke gi fra oss arvesølvet vårt til en stat som gjennomfører et pågående folkemord.
Profitt er den store drivkraften i vindkraftindustrien. Sultefora kommuner ser seg nødt til å avse sine naturressurser til pågående, griske og uetiske vindkraftselskaper. Det er nærliggende å tenke at dette er en bevisst holdning fra våre sentrale myndigheter sin side – for å tvinge gjennom en politikk som heldigvis møter stadig mer motstand. Erfaringene som nå høstes i kommuner der vindkraft er etablert er overveldende negative for naturen og økosystemene og ikke minst menneskenes helse og livskvalitet.
Tovenmassivet er blant de villeste og vakreste fjellområder vi har i dette landet.
I sommer har jeg hatt mange turer på Leirfjordsia av Toven for å oppleve og utforske den spektakulære og mangfoldige naturen. Jeg er bokstavelig talt blitt bergtatt av dette storslåtte fjellet. Turer opp Neverlidalen og videre opp mot Nordtoven har gitt meg opplevelser av de sjeldne. Terrenget er til dels krevende og uten rødmerking og medførte flittig bruk av kartet! (Det i seg selv er spennende i en tid hvor så mye er tilrettelagt for et aktivt og tilgjengelig friluftsliv.) Landskapet byr på stor variasjon i form og farge – fra tett skog, frodig lyng og irrgrønn mose til glattskurt grått fjell så langt øye kan se. Kløfter, juv og kampestein gir en sterk følelse av villmark og urtid. Elver, vann og snøskavler følger meg på mine kronglete turer i et landskap hvor utsikten mot kysten og sagnomsuste havfjell er overveldende. Som et under har jeg følge med de vakreste Blåklokker i verden helt opp på snaufjellet. Den kraftige kobolt-blå fargen blinker som edelstener i det ellers karrige landskapet. De presser seg frem på sine tynne stilker fra smale sprekker i berget og svaier lett i den friske brisen. Når uværet raser nedover fjellsidene får den beskyttelse av selve vinden som bøyer stengelen flatt mot bakken. De virker skjøre og sårbare – men så lenge den Blå blomsten er i sitt rette element klarer den seg. Den er selv en del av naturens kraft og tilhører et økosystem hvor alle organismer over- og under bakken samarbeider og hjelper hverandre. En finurlig og gjensidig tilpasning og et samspill som har utviklet seg gjennom titusener av år. Men i møte med vindkraftens sprengladninger, bulldosere og gigantiske vegprosjekter er de fortapt.
Nordic Wind uttalte nylig at de vil ta hensyn til naturforvaltning, lokalt næringsliv, befolkningen og reindrifta når de planlegger vindkraft på Toven. Dette er ikke mulig – til det er vindkraftens brutale og voldelige inngrep på naturen uforenlig med det å ta vare på natur og økosystemer, som er helt avgjørende for menneskenes, dyrenes og alle organismers livsbetingelser nå og i fremtiden.
Naturen har en langt viktigere oppgave enn å stille sitt areal til disposisjon for en uhelbredelig rasering og kortsiktig profitt.
Et velfungerende økosystem er det aller beste klimatiltak – men dessverre så langt fra myndighetenes misforståtte visjon om et såkalt grønt skifte som er basert på en storstilt nedbygging av naturen.
For meg er tapet av natur forbundet med å miste fotfestet i tilværelsen. Jeg tror mange opplever det samme. Økosorg er blitt en ny diagnose i vår tid. Når vi vet hva som står på spill oppfordrer jeg alle de tre berørte kommunene (Leirfjord, Hemnes og Vefsn) til å si NEI til vindkraft i all fremtid. Vi har alle et ansvar ovenfor våre etterkommere. De har en lovfestet rett til et miljø som sikrer helsen, og en natur som lever videre. (Grunnlovens § 112)
Leve Toven!
Tone Toft,
Naturvernforbundet Ytre Helgeland
