Hva med barnas trygghet?
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Jeg har den siste tiden fulgt debatten om skolestrukturen i Hemnes med stor interesse. Forslagene som legges frem skaper inntrykk av fortvilelse og redsel, spesielt rundt skolene. Som nyinnflyttet til Hemnesberget har jeg vært tilbakeholden med å uttrykke meg, men som mor til to små barn føler jeg nå at det er på tide å si min mening.
I vinter tok min samboer og jeg en stor beslutning, vi forlot Mo i Rana for å slå oss ned på Hemnesberget. Valget var drevet av et ønske om å omgi oss med vakker natur, være nærmere familien og finne en fredeligere livsstil. Men det som virkelig avgjorde saken, var tanken på barnas oppvekst. Vi var bekymret for skolepolitikken i Rana, som vi mente ikke alltid prioriterte barnas beste. Derfor var valget enkelt, Hemnes skulle gi barna våre den tryggheten og nærheten vi selv hadde opplevd som barn. Derfor er det skuffende å se tendenser til den samme politikken som vi forlot, dukke opp igjen her.
Over mange år har man opplevd både kutt i tjenester og bedrifter som legges ned. Folk har valgt å bli i Hemnes på tross av sentralisering, fordi andre verdier veier tyngre. Fordi vi verdsetter samhold, nærhet og trygghet. Men hva skjer med lokalsamfunnene våre hvis skolene legges ned? Hvordan vil dette påvirke barnas hverdag.
Det blir fortalt at befolkningen i kommunen blir eldre, men hvorfor må vi da kutte så kraftig ned i tilbudene til de yngste? Dette bidrar ikke akkurat til å gjøre kommunen attraktiv for unge familier.
Dette motvirker lysten til å bosette seg her. Å flytte eller legge ned viktige tjenester skaper splid mellom tettstedene. Slik politikk er skadelig for kommunen og deres innbyggere. De siste forslagene har dessverre også ført til samtaler om at flere vurderer å flytte dersom skolene legges ned. Og man undres jo selv om valget man tok i vinter var det rette.
I all debatten ser det ut til at man glemmer hvem dette egentlig handler om, de mest sårbare i samfunnet, nemlig barna våre. Hvordan vil lang reisevei feks påvirke ungdommen de mener skal pendle fra Hemnesberget til Korgen. Vi må huske på at alle har ulike forutsetninger. En time reising vil blant annet føre til redusert tid til både lekser og fritid. Samtidig har barna også rett på en trygg skolevei. Er dette i det hele tatt utredet godt nok?
Jeg oppfordrer våre folkevalgte politikere til å lytte til innbyggerne og kjempe for dem som har valgt dere. La ikke kortsiktige økonomiske hensyn ødelegge fremtiden for kommende generasjoner.
Amalie Hansen Andersen
