En hemnesværing på tinget?
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Valgkampen, ni hektiske måneder. Reiserunder i Nordland, 19 valgdebatter, 12 åpne møter og masse annet. Folk i Hemnes har knapt sett meg. Det synes sikkert noen er helt greit, men jeg må jo avrunde med en lokal appell.
I vinter gikk det dårlig med MDG. Vi ramlet nedpå 2-tallet, dårligste tallene på ti år. «Hvorfor må dette skje akkurat det året jeg er kandidat», tenkte jeg. Det var fristende å gi opp, men det kunne vi jo ikke. Langsomt gikk det bedre. Og så, de siste ukene, har det tatt helt av.
I det jeg skriver disse ordene, tikker det inn melding om 7,1% i VG. Det betyr at ja, jeg kan havne på Stortinget. For bare ei uke siden tenkte jeg at det var umulig.
Jeg har aldri vært mer på reisefot enn i år. Landsmøte i MDG og hospitering på Stortinget var fine øyeblikk, men utover det har jeg holdt meg i fylket vårt.
Fra Andøy i nord til Sømna i sør har det vært valgdebatter om landbruk, sjømat, næringsutvikling, strøm, beredskap, skole, oppvekst og mye annet. Tror jeg er den som har vært med på mest her i fylket, og jeg har lært masse underveis. Inkludert at vi kan være politikere på ulike måter.
I debattene er noen opptatt av å angripe, kritisere og søke krangling. Jeg holder meg unna sånt. Noen er veldig detaljorientert. Jeg er mer opptatt av helheten og de lange linjene. Hva er viktig for MDG? Hvilke verdier har vi? Hva sier vi ja eller nei til, og hvorfor? Hvordan vil framtiden bli, med mer grønn politikk?
Har fått mange gode tilbakemeldinger, inkludert fra folk i andre partier. De liker at jeg løfter blikket, og synes jeg bringer inn noe bra og viktig til debattene.
Som dere sikkert vet, har jeg skrevet tre bøker om grønn politikk og grønn samfunnsutvikling. Halvard Kjelen har anmeldt dem i Avisa Hemnes, og framhevet at jeg lytter i ulike retninger, inviterer til dialog og refleksjon. Den innstillingen har jeg med, også i valgdebattene.
Samtidig er jeg ikke redd for å ta opp krevende tema, spesielt når andre politikere går i ring rundt alvorlige spørsmål. Tapet av naturmangfold, klimaendringer og overforbruk av ressurser blir for ofte skjøvet under teppet. Jeg løfter det fram. Vi som bor på jordkloden er del av et skjebnefellesskap. Da blir det altfor smått når «hvordan kan vi nordmenn bli enda rikere» blir valgkampens egosentriske kjerne.
Jeg fremmer derfor en fortelling om en annerledes samfunnsutvikling, der vi bremser tempoet, tar litt mindre plass, åpner oss for at noen ganger er det helt sant at less is more. Kan vi leve godt, uten å forbruke stadig mer? Kan politikken, økonomien og samfunnslivet vris i en mer bærekraftig retning, der det å ta vare på planeten og bli gode forfedre for våre etterkommere, er viktigere enn kortsiktig gevinst?
En klok person sa en gang at dersom MDG er et ensaksparti, er denne ene saken solidaritet – med naturen og alle dens arter, med menneskene, og med våre etterkommere. Ja, det er sant. Derfor er jeg en verdipolitiker, som iherdig forsøker å gjøre politikk til noe annet enn konflikt, små detaljer og enten/eller-meninger.
Det å gi naturen en stemme, det å verdsette mangfold i alle varianter, det å ta vare på hverandre, og det å stimulere til ekte grønn næringsutvikling – det er mine viktigste kampsaker. Tror jeg kan bidra til noe bra, på Stortinget, hvis jeg er så heldig å bli valgt. Har fått meldinger fra folk i Hemnes som sier at de håper å få en lokal fyr på tinget. Skal jeg klare det, trenger MDG flere stemmer, for akkurat nå er jeg nært, men ikke inne.
En liten digresjon til slutt: sist jeg opplevde et godt valg, var i 1987, da Hemnes Høyre vant seks plasser i kommunestyret. Siden da har partiene jeg har stemt på, gjort det dårlig i hvert eneste valg. Men i 2025 tror jeg at jeg får en opptur. Det er sannelig på tide.
Svein Hammer,
Hemnesværing og stortingskandidat
