Derfor bør ikke barnas møteplasser bygges ned
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Jeg har en fersk førsteklassing, en samboer og ei mor på Hemnesberget, ei svigermor i Korgen, ei datter på Finneidfjord, en sønn med familie på Bjerka og ei datter i Oslo som jeg håper vender heim etter studier. Jeg har venner, bekjente og tidligere kollegaer i hele kommunen. Slik er det nok for mange av oss i Hemnes – og det viser kompleksiteten for oss som skal ta beslutninger. For meg som folkevalgt er det helt avgjørende med et godt og forskningsbasert grunnlag.
Med min bakgrunn fra spesialpedagogikk vet jeg hvor viktig stabile rammer, trygge voksne og møteplasser er for barn – særlig de mest sårbare. Derfor leser jeg rapporten «Fremtidens Hemnes» med et blikk som handler om mer enn tall: Det handler om barnas utvikling, trivsel og framtid.
Ungdata gir et tydelig signal
Ungdata-undersøkelsen fra i vår viser at:
• 91 % av barn og unge i Hemnes trives i nærmiljøet – mer enn landsgjennomsnittet.
• Rusbruken går ned, og er lavere enn nasjonalt nivå.
• Ungdommene er fornøyde med fritidsklubbene.
• Flere trives dårligere på skolen enn landssnittet.
Dette viser at vi lykkes på områder som nærmiljø, fritidstilbud og rusforebygging – men at skolemiljøet må styrkes. Etter min mening burde Ungdata vært vektlagt langt tydeligere i «Fremtidens Hemnes». Den representerer bredden av barn og unge i kommunen og peker på faktiske funn. Tiltak må bygge på dokumentasjon, ikke på synsing – og de bør si hva, hvordan og hvorfor. Å legge ned møteplasser vi faktisk lykkes med, kan ødelegge det som fungerer aller best. Tidlig innsats og forebygging handler i høyeste grad om gode oppvekst- og læringsmiljø.
Forskning og demografi
Forskningen er tydelig:
• Nærmiljø og fritidstilbud forebygger utenforskap (NOVA/NIBR).
• Trygge møteplasser er avgjørende for barns livskvalitet (Frønes & Strømme).
• Nedlegging av arenaer svekker lokalsamfunn og øker fraflytting (Distriktssenteret).
• Investering i barn og unges nærmiljø gir samfunnsøkonomisk gevinst (FHI).
Nordal (NTNU) peker på tidlig innsats og gode møteplasser som beskyttelsesfaktorer mot både psykiske vansker og rus.
Når det gjelder demografi, pekes det ofte på at vi får flere eldre og færre barn i årene som kommer. Det er riktig på kort sikt, fordi de store etterkrigskullene blir gamle samtidig. På lengre sikt vil imidlertid veksten i antallet eldre avta. Vi må derfor planlegge både for kortsiktige omsorgsutfordringer og for en framtid der balansen endrer seg igjen. Det krever fleksible løsninger – ikke nedbygging av møteplasser for barn og unge som vi vet virker forebyggende.
Hva speiler rapporten?
Leserne tolker «Fremtidens Hemnes» inn i sine egne erfaringer og interesser: noen legger vekt på økonomien og «det uunngåelige», andre reagerer på tap av nærmiljø og trygghet. Ansatte ser konsekvensene i praksis og etterlyser realisme, mens politikere forsøker å balansere mellom økonomi og samfunn.
Problemet er at rapporten ikke er tydelig og etterrettelig nok. Når fakta, forskningsgrunnlag og konsekvensutredninger er spredt og uklare, gir det rom for misforståelser og ulike lesninger. Nettopp derfor må vi insistere på et tydelig, forskningsbasert beslutningsgrunnlag. Politikerne kan ikke ta så inngripende beslutninger for barn, ansatte og lokalsamfunn uten å ha veldokumenterte analyser på bordet.
Politisk ansvar
I både Oppvekst- og kulturutvalget og Samfunns- og miljøutvalget stemte Grønt Hemnes for å utsette strukturendringer til konsekvensene er bedre dokumentert. Når ansatte føler seg lite hørt, elevrådsinnspill utelates, og FAU og innbyggere føler seg ekskludert, er det et tegn på at prosessen ikke har truffet godt nok. Bestillingen fra politikerne i vår var tydelig: en rapport som svarer ut kostnader og konsekvenser for de ulike alternativene.
Derfor må vi stoppe opp, lytte bedre og sikre et tydelig og forskningsbasert grunnlag før vi tar beslutninger som former framtida i Hemnes.
Tove Solbakk,
folkevalgt for Grønt Hemnes
Kilder og dokumentasjon
- Ungdata Hemnes (2024): Resultater fra lokal ungdomsundersøkelse (NOVA/KoRus).
- Folkehelseinstituttet (2018): Samfunnsøkonomisk analyse av folkehelsetiltak. Oslo: FHI.
- Frønes, I. & Strømme, H. (2010): Risiko og marginalisering. Norske barns levekår i kunnskapssamfunnet. Oslo: Gyldendal.
- Backe-Hansen, E., mfl. (2014): Oppvekst og levekår for barn og unge i Norge. NOVA-rapport 9/14.
- Distriktssenteret (2022): Nedlegging av skoler og møteplasser – konsekvenser for lokalsamfunn.
- Nordahl, T., mfl. (2015): Skole, læring og trivsel i småsamfunn. NTNU Samfunnsforskning.
