Her er vi – men skal vi bli her?

---

Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning. 

---

De fleste nordlendinger har denne uka brydd seg i alle fall litt om Bodø/Glimt, Champions League og det å gjøre det umulige mulig. Joda, selvsagt skal Glimt spille mot noen av de beste fotballklubbene i verden – og forhåpentligvis sparke godt fra seg.

Glimt har virkelig fått resten av Europa til å lete på kartet for å finne ut hva dette er. TV-team fra nær sagt hele verden har reist til Bodø for å dekke fenomenet: at en liten by nesten på Nordpolen har yppet seg med de største. Muligens har noen blitt skuffet når de oppdager at kunstgressbanen ikke skyldes evig tele i tundraen. Kanskje er virkeligheten ikke fullt så eksotisk, men historien selger godt.

Uansett hvordan vi blir sett utenfra – Glimt har gitt stolthet og boglede til oss i nord. Kanskje med unntak av dem som har misforstått og endt opp med å foretrekke det stripete laget enda noen mil nordover.

Like lett er det ikke å selge ideen om å bo og leve i nord. Regjeringen la denne uka fram strategien for satsing i nordområdene. Den handler mest om forsvar og sikkerhet – om å være til stede slik at ingen andre tar over «våre» områder. Da er infrastruktur, bosetting og aktivitet viktig. Men her handler det om makt, ikke mennesker.

I 2020 la Solberg-regjeringen fram utredningen fra det såkalte Normanutvalget, om hvordan vi kan legge til rette for at folk også i framtida skal ønske å bo i distriktene. Den inneholdt mange spenstige forslag, men verken den daværende eller senere regjeringer har brydd seg nevneverdig. Vi bør derfor ikke ha for høye forventninger til regjeringens nordområdesatsing – selv om makt kanskje kan trumfe mennesker når det gjelder å skaffe motivasjon.

Om et par uker vet vi hvem som får ansvaret for hva det skal satses på de neste fire årene. Denne sommeren har minnet oss kraftig om at temperaturen stiger over hele kloden, med mer ekstremvær og flere katastrofer. Besynderlig nok kommer dette langt ned på side 2 hos politikerne – og tilsynelatende helt ned på side 4 hos velgerne. For fire–fem år siden var ungdommen sterkt opptatt av egen framtid på en klode i knipe. Nå har formuesskatt blitt viktigere.

Samtidig samles tusenvis i organisasjoner som hevder å kjempe for naturen – men som fortier eller avviser klimaproblemene. Hva slags natur de egentlig er opptatt av, er vanskelig å forstå. For klimaendringene vil påvirke naturen mer enn noe annet.

Det er på tide å hente fram møkkagreipet og se hva som egentlig henger fast i det.