Strukturendringer i Hemnes
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Gjennom det siste året har vi politikere forstått at vi ikke lenger kan unngå store endringer i Hemnes. Svakere økonomi, færre unge og flere eldre er realiteter vi må ta på alvor.
De fleste politikerne har gruet seg til denne våren. Det er ingen god følelse å vite at ting vi sa for et par år siden, ikke lenger er mulig å holde fast på. Joda, det er ytre krefter som presser oss i retning av stupet. Likevel er det lett å føle seg mislykket, når vi ikke klarer å opprettholde verdifulle strukturer.
Jeg har over lang tid stålsatt meg til å møte skuffelsen og kritikken, fra folk i Bleikvasslia, Bjerka, Finneidfjord og Hemnesberget. På sistnevnte sted har vi levd med å miste offentlige tjenestetilbud, i flere årtier. «Nok er nok, ikke mer nå», har mange sagt. Men nå blir det mer, likevel.
Det er mange som gjerne skulle sluppet å være politiker akkurat nå. Men det å feige ut er ikke et alternativ, så vi har forstått at øyeblikket ville komme, da jeg og andre måtte si: «beklager, vi kommer til å miste enda mer, det er ikke til å unngå».
For et par uker siden ble fire alternativer for veien videre lagt fram. Vi leste rapporten, og det demret for oss at Hemnesberget kan risikere å bli fratatt legekontoret, helsestasjonen, skola, bassenget og sykeheimen, mens heimesykepleien reduseres til en base. Ikke bare noe av dette, men alt. Vi ser at sterke krefter jobber i den retningen, med den begrunnelse at «vi må jo tenke på kommunen som helhet».
Når jeg tillater meg å bli provosert, er responsen at «det er litt trist» at jeg har blitt en postkassepolitiker. Unnskyld at jeg ler. Dere som påstår at postkassen ikke betyr noe, kan jo bare jobbe for at vi samler absolutt alt på Hemnesberget, så sikrer dere gode synergieffekter.
Jeg aksepterer at strukturendringer er nødvendig, og jeg forstår at heimplassen min vil miste noe på veien. Til en viss grad anerkjenner jeg at det å samle tjenester har sine pluss – men: som sosiolog som har jobbet med kvalitetsutvikling i Trondheim kommune, vet jeg at påstandene om stordriftsfordeler er mer diskutabelt enn noen liker å gi inntrykk av.
Det jeg derimot ikke kan godta, er at geografien skal styre så mye. Det skulle tatt seg ut, om en i Bodø samlet alt av kommunale tjenester to mil nordøst for byens sentrum, bare fordi bysenteret er en utkant.
Hemnesberget er selvsagt ikke Bodø, men: det er kommunens største tettsted, og det eneste stedet med «byens urbane struktur». En sterk industrikultur, med potensiale til å bli en vinner i framtidens sirkulære økonomi. En kulturell åpenhet, som folk utenfra framhever som særpreget, og et dugnadsbasert liv med skyhøy aktivitet og tråder som strekker seg i alle retninger.
Kort sagt: Hemnesberget er en vital småby. Det burde vært et flaggskip som ble satset på, ikke et sted som tømmes for stadig flere funksjoner. Likevel innser vi at vi kommer til å bli fratatt noe, også denne gangen – men: summen av de forslagene som nå ligger inne, er ikke greit.
Stadig flere spør om ikke tiden er inne for å jobbe for sammenslåing med Rana. Hvorfor ikke, sier folk, hva har vel vi igjen å tape? Det er ikke gull og grønne skoger på den kanten, men vår stolthet som hemnesværinger vil kanskje leve bedre med dét, enn med dagens alternativ.
Med hilsen
Svein Hammer,
Hemnesberget
