Større er ikke alltid bedre – barnas helse, trivsel og lokalsamfunn må veie tyngst

---

Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.

---

 

FAU ved Hemnes Sentralskole reagerer sterkt på at flertallet i kommunens Oppvekst-, Familie- og Kulturutvalg har stemt for å ikke utrede Alternativ 3 for ny skolestruktur. Dette er det eneste alternativet som innebærer å beholde dagens 1-10-skole på Hemnesberget, som betjener nær 200 elever og et lokalsamfunn med over 1300 innbyggere. Selv om formannskapet har vedtatt at begge alternativene med skole på Hemnesberget (1-7 og 1-10) skal videre til kommunestyret, er vi bekymret for signalet fra Oppvekst-, Familie- og Kulturutvalget og for flere av argumentene som nå løftes frem i den følgende offentlige debatten.

Det er mange grunner til at strukturalternativene som ikke bevarer dagens 1-10 skole på Hemnesberget vil være en dårlig løsning på kommunens økonomiske utfordringer og en skolestruktur som er til barnas beste. Vi skal gå gjennom noen av dem her. På bakgrunn av dette ber vi kommunens folkevalgte om tre ting:

1. Behold dagens 1-10 skole på Hemnesberget.
2. Utred grundigere hvilke konsekvenser de ulike strukturforslagene vil ha for elevenes helse og trivsel.
3. Ta beslutninger om ny skolestruktur basert på en helhetlig samfunnsøkonomisk vurdering – ikke et forenklet regnestykke som kun ser på lønns- og vedlikeholdsutgifter for skolene.

Tre områder bør særlig vektlegges i denne vurderingen:

• Belastning knyttet til lang reisevei
• Kvalitet i undervisning og elevenes trivsel
• Konsekvenser for lokalsamfunnet

Vi går her gjennom hvert område og peker på viktige forhold som bør belyses og vektlegges.

Lang skolevei gir dårligere helse

Hemnes sentralskole er den største skolen i kommunen målt i elevtall. Ungdomstrinnet alene har flere elever enn alle trinn samlet ved de tre minste skolene i kommunen.

(Kilde: PwCs rapport Fremtidens oppveksttjenester¹)

Hemnesberget er det tettstedet i kommunen som ligger lengst unna Korgen. Reiseveien dit på rundt 28 kilometer er lang. For ungdomsskoleelever på Hemnesberget vil reiseveien til Korgen være over tre ganger så lang som gjennomsnittet for 10.-klassinger i Nordland. Det vil plassere dem blant de 10 % med lengst skolevei i fylket. For 5.-klassinger er reiseveien nær ti ganger lengre enn fylkesgjennomsnittet.
(Kilde: SSB²)

En bussløsning for ungdomsskoleelever fra Hemnesberget til Korgen vil dermed være det alternativet som skaper størst ulempe for flest elever, uavhengig om det er snakk om alle klassetrinn, eller bare ungdomsskolen.

Det er fylkeskommunen som har ansvar for skoleskyssen. Kommunens politikere har derfor begrenset mulighet til å påvirke løsningen. Faktorer som tilgang på sjåfører og samordning med andre ruter – som skoleskyss til Mo i Rana for elever i videregående – spiller inn når fylkeskommunen planlegger rutene.

Det er grunn til å tro at en eventuell skoleskyss fra Hemnesberget til Korgen vil innebære en «melkerute» med flere stopp, avstikkere og mulige bussbytter. Kjørt direkte med bil tar turen nærmere en halvtime. Det er rimelig å anta en busstur med flere stopp, avstikkere og eventuelle bussbytter langs veien vil ta én time eller mer hver vei.

(Eksempel: NRK³)

Forskning viser at barn med lang skolevei på buss oftere helseplager enn andre skolebarn. Dette inkluderer økt risiko for ryggplager, overvekt, redusert balanseevne og dårligere kondisjon. I tillegg til ubehag på selve bussturen som kvalme. Lang skolevei er da definert som 15 kilometer, altså nesten bare halvparten så lang som skoleveien vil bli fra Hemnesberget til Korgen.
(Kilder: Utdanningsforskning⁴ / Meir kyss – mindre helse?; Nordlandsforskning⁵ / NRK⁶)

Færre stopp og avstikkere kan redusere total reisetid for bussen, men betyr samtidig lengre gangavstand for elevene. Fylkeskommunen anser 2,5 kilometer som akseptabel gangavstand for ungdomsskoleelever; altså rundt 30 minutter rask gange.

(Kilde: Nordland fylkeskommune⁷)

Dette betyr at elevene må stå tidligere opp om morgenen og får betydelig mindre tid med familie og mindre tid til andre fritidsaktiviteter. Utenforskap og utfordringer med psykisk helse relatert til økt skjermbruk, inaktivitet og søvnmangel er en betydelig bekymring allerede, og vi frykter med god grunn at det vil forsterkes av en hverdag med lang reisetid til skolen.

(Kilder: Journal of Rural Studies, 2021; Nordlandsforskning⁸ og Universitetet i Stavanger⁹)

Skoleveien omfattes ikke av opplæringslovens kapittel 12 om trygt skolemiljø – disse rettighetene gjelder kun på skolen. Skolen har først plikt til å vurdere tiltak, som reisefølge på bussen, dersom en elev uttrykker utrygghet. Av hensyn til økonomi, logistikk og personalressurser vurderer vi det som lite sannsynlig at slike tiltak vil bli iverksatt før problemene er alvorlige – og da trolig kun midlertidig.

(Kilde: Udir¹⁰ / Eksempel: NRK¹¹)

Her er det relevant å minne om folkehelselovens kapittel 2, som pålegger kommunen å fremme folkehelse gjennom sine oppgaver. Etter vårt syn er de fysiske og psykiske belastningene knyttet til lang skolevei ikke forenlige med dette ansvaret.

(Kilde: Lov om folkehelsearbeid¹²)

Er «større» alltid bedre?

Skolestrukturen engasjerer, og i disse dager publiseres leserbrev hyppig i Avisa Hemnes. Flere tar opp temaet bussreisetid.

Per-Arne Skreslett skriver i sitt leserinnlegg som klubbleder for Utdanningsforbundet ved Korgen sentralskole, men i denne saken bør det også nevnes at han er kommunestyrerepresentant for Fremskrittspartiet. Han påpeker at barnets beste ikke bare handler om reisevei, men også om «kvalitet i undervisningen, stabile lærermiljø, trygghet og et helhetlig og rettferdig tilbud».

Innlegget er skrevet som et svar til innlegget fra Utdanningsforbundet ved Hemnes sentralskole og tittelen «Tid for realisme og ansvar» forsterker det underliggende budskapet om at større skoler er bedre for både elever og ansatte. Det kan kanskje virke logisk ved første øyekast – men stemmer det?

Det er nemlig ikke dokumentert at større skoler gir økt trivsel eller bedre læring.

Utdanningsdirektoratet skriver følgende: 

«En gjennomgang av internasjonale og norske studier om betydningen av skolestørrelse, konkluderer med at det er liten sammenheng mellom skolestørrelse og elevenes læring og trivsel i skolen når det er kontrollert for andre bakgrunnsvariabler (Høgskolen i Innlandet 2022). En undersøkelse fra 2017 fant ingen langsiktige negative eller positive effekter for elevenes videre utdanningsløp for elever som måtte bytte til en større skole da deres gamle ble langt ned (Thorsen 2017). Likevel viste undersøkelsen at elever som ble flyttet til en ny skole på de høyeste trinnene av grunnskolen, oppnådde svakere eksamenskarakterer enn forventet.»
(Kilde: Utdanningsdirektoratet / Thomas Nordahl – Høgskolen i Innlandet¹³)

Ut fra det har vi ingen grunn til å konkludere med at læringsmiljøet eller det sosiale miljøet vil bli bedre. Fordelen ved flere elever – at det blir flere å «spille på» – kan fort motvirkes av at elever som allerede er litt «usynlige», blir enda mer usynlige i et større og mindre oversiktlig ungdomsmiljø.

Hva stabile lærermiljøer angår og tilgang til «kompetansen vi trenger» som leder i Helgeland Ungdomsråd Matilde Fagereng Kristoffersen etterlyser i sitt debattinnlegg, er dette ikke et problem ved Hemnes sentralskole. Lærerne melder om stabilt personale, lav turnover og ingen rekrutteringsproblemer. Det siste året har skolen også ansatt flere unge lærere. Det er med andre ord ingenting som tyder på at fagmiljøet er for lite.
(Kilder: Avisa Hemnes: Jøran, Hanna og Henrik valgte Hemnes¹⁴ / Avisa Hemnes: Leserinnlegg fra Klubben, Utdanningsforbundet v/Hemnes sentralskole¹⁵)

Når man hevder at ulempene med lang skolevei må veies opp mot gevinstene ved en større skole, ser vi ingen tydelig gevinst. Bare en betydelig ulempe. Å flytte elever fra Hemnesberget til Korgen eller Bjerka vil verken være til barnas beste eller være en ansvarlig skolepolitikk.

Kortsiktig økonomi og langsiktige konsekvenser

«Økonomien kan ikke ignoreres», skriver også Skreslett i sitt innlegg. Det er en viktig påminnelse: Dette handler først og fremst om kommunens økonomi. Denne struktursaken og debatten er ikke utløst av bekymringer for elevenes eller lærernes sosiale eller faglige miljø. Skolestruktursaken handler om innsparing på kommunebudsjettet.

Mette Varem, sitert i Avisa Hemnes, sa i formannskapsmøtet at «Vi kan ikke sitte og vente på det perfekte regnestykket […] Vi må kunne stole på de tallene vi får fra kompetente folk.». Det er ingen som venter på et «perfekt» regnestykke. Å hevde det motsatte blir å bygge en stråmann av dem som kritiserer regnestykket. Det er betydelige mangler i PwCs utredninger, blant annet med et regnestykke som kun tar for seg en eventuell oppgradering til en bygningsstandard som verken er hensiktsmessig eller påkrevd. Dette har vi tidligere belyst med bakgrunn i vurderingene til arkitekt Robin Söderkvist, sivilingeniør Antoine Kosmo-Chaboud og byggingeniør Magnus Bang Sjåvik – alle med profesjonell erfaring fra vurdering og utbedring av blant annet skolebygg. Altså kompetente folk.

(Mer informasjon: Avisa Hemnes – Dette er ikke godt nok¹⁶)

Et annet problem med regnestykket i PwC-rapporten er at det utelukkende fokuserer på skolene og barnehagene isolert, og har som forutsetning at uansett hva slags strukturendring man gjennomfører, så vil befolkningsprognosene og dermed elevgrunnlaget fremover være uendret. Som vi belyste i vårt forrige leserinnlegg, lener PwC seg på et snevert og utdatert utvalg av forskning på området som grunnlag for sin påstand. Men nyere og relevant forskning viser det motsatte: Skolenedleggelser kan føre til færre lokale arbeidsplasser, redusert aktivitet i lokalsamfunnet og økt fraflytting.

(Kilde: Journal of Rural Studies, 2021; Nordlandsforskning¹⁷)

Det skal ikke mange samtaler til med folk i bygdene før du møter noen som ikke ville flyttet hjem – eller som nå vurderer å flytte bort – dersom skolen eller ungdomsskolen legges ned og ungene våre får så lang reisevei med buss som det ligger i alternativene. Og da flytter de neppe til Korgen, men snarere til andre steder og byer med flere og mer attraktive tilbud. Noe som igjen vil få negative ringvirkninger for hele kommunen.

Uten et helhetlig regnestykke som inkluderer konsekvenser og ringvirkninger for hele samfunnet, og ikke bare skolene, er det vanskelig å vurdere reell innsparing over tid. Skoleforsker og seniorforsker ved Nordlandsforskning Karl Jan Solstad, sier til Utdanningsnytt at det er viktig å skille mellom hva som gir kommunaløkonomiske besparelser og hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er to ulike vurderinger. Uten at de negative ringvirkningene en skolenedleggelse har på et lokalsamfunn er med i regnestykket, er det vanskelig å si hva den reelle innsparingen vil være for de ulike strukturalternativene, når vi skal vurdere den totale kostnaden.

(Kilde: Utdanningsnytt¹⁸)

Ta oss på alvor – vi har satses mye på bygda og kommunen vår

Vi som bor her og har unger på skolene her, har investert det viktigste og mest dyrebare vi kan i hjemplassen vår, nemlig våre barns barndom og oppvekst.. Vi har blitt boende, flyttet hjem eller kommet som nytilflyttere fordi vi trodde på at bygda kunne gi barna våre et godt liv. Ja, med færre fritidstilbud enn byene rundt oss – men i bytte mot et mindre samfunn der alle kjenner alle, og der barna trygt kan sykle og sparke til skolen og venner, og føle seg hjemme og trygge overalt.

Kjære folkevalgte: Mange av oss kjenner nå på trusselen om at en viktig del av livet vi har valgt og investert i, er i ferd med å bli tatt fra oss. Ta det på alvor. Vi leser at flere av dere formaner om realisme og ansvar. I dette innlegget har vi forsøkt å belyse bekymringer for ungene våre. Dette er saklige, relevante og holdbare argumenter for hva vi mener vil være barnas beste – og hva som ikke er det. 1-10 skole på Hemnesberget må være med i de videre vurderingene av saken, og argumentene vi har lagt frem her må vektlegges.

Vær realistiske og ta ansvar. Og vis forståelse og respekt for konsekvensene valget dere har foran dere vil få for mange av oss.

Ta det på alvor. Ta oss på alvor. Vis at dere gjør det.

Alt annet vil være et svik mot oss som har satset på et liv her.

FAU på Hemnes sentralskole