Skolestruktur og barnets beste – tid for realisme og ansvar
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Vi skal ikke markedsføre Korgen sentralskole, vår arbeidsplass, bare si at den har et meget godt arbeidsmiljø og læringsmiljø. Meget god ledelse og gode medarbeidere. Vi går heller for å si hva vi mener er barnets beste i den situasjonen Hemnes kommune er havnet i i 2025.
Vi leser innlegget fra Utdanningsforbundet ved Hemnes sentralskole med forståelse for både engasjementet og ønsket om å bevare en 1–10 skole på Hemnesberget. Det er lett å dele oppfatningen om at en lokal skole har stor betydning for nærmiljøet – for trivsel, trygghet og tilhørighet. Likevel må vi i denne debatten også våge å ta inn over oss den alvorlige økonomiske virkeligheten kommunen står i, og være åpne for at endringer må til – både for å sikre et forsvarlig skoletilbud i framtiden og for å ta vare på fellesskapet i hele kommunen.
Barnets beste – et delt ansvar
Begrepet «barnets beste» brukes ofte i denne typen debatter, og med god grunn. Men hvem definerer egentlig hva som er barnets beste? Som du Tone skriver på vegne av klubben ved Hemnes sentralskole, vil mange aktører ha ulike syn på dette – og det er nettopp derfor vi som fagpersoner og tillitsvalgte må se helhetlig på både faglige, sosiale og økonomiske forhold. Barnets beste handler ikke nødvendigvis om kortest mulig skolevei eller å bevare dagens struktur. Det handler om kvalitet i undervisningen, stabile lærermiljø, trygghet, og et helhetlig og rettferdig tilbud til alle elever i kommunen. Det finnes mange barn i Hemnes som i dag har lang skolevei – uten at vi derfor konkluderer med at deres oppvekstsvilkår er uakseptable. Vi må ta innover oss at barnets beste må vurderes i et større og mer helhetlig perspektiv enn bare postnummer.
Lang skolevei – et reelt hensyn, men ikke avgjørende alene
Ingen ønsker at elever skal sitte unødvendig mye på buss. Likevel er det slik at mange barn i Norge – og også i vår egen kommune – har daglige reiseveier på mellom 20 og 40 minutter. Det er selvsagt viktig å vurdere hvordan skoledagen blir for den enkelte, men det må også ses i sammenheng med hva man får igjen i form av læringsmiljø, sosialt fellesskap og faglige ressurser. Vi må unngå å lage et bilde av at enhver skolevei over en viss lengde automatisk utgjør et barnefiendtlig miljø. Det er kvaliteten på skoledagen og tilbudet som bør veie tyngst i slike vurderinger.
Et fellesskap på tvers av daler og fjell
Vi ønsker alle et godt oppvekstmiljø for barn i hele Hemnes kommune. Et viktig spørsmål er om vi tør å tenke nytt om hvordan fellesskap skapes. Et større skolemiljø kan gi rom for mer mangfold, bedre sosialt samspill og et bredere faglig tilbud. Det gir flere voksne å støtte seg til, flere fagpersoner å lære av, og større rom for tilhørighet. I stedet for å anta at fellesskapet svekkes dersom vi samler elevene, bør vi se på mulighetene for å styrke fellesskapet på tvers – mellom bygdene, mellom elever og mellom ansatte. Når barn fra ulike deler av kommunen møtes i et større skolemiljø, skapes nye vennskap, større forståelse og sterkere tilhørighet. Å bygge slike bånd på tvers er ikke et tap – det er en investering i framtidig fellesskap. Det er et verdifullt mål i seg selv.
Økonomien kan ikke ignoreres
Hemnes kommune har i flere år brukt opp oppsparte midler og må i 2025 hente midler fra fond som snart er tomme. Vi bruker altså penger vi ikke har. Det er varslet overfor både politikere og fagforeninger at uten endringer risikerer vi å havne på ROBEK-lista igjen. Da mister vi den lokale styringen, og kan stå overfor enda mer drastiske løsninger som ingen ønsker. Vi må spørre oss selv: Hva er alternativet til å gjøre nødvendige tilpasninger nå? Jo, det er at vi på sikt kan miste enda mer – kanskje hele ungdomstrinnet, kanskje hele den kommunale selvstendigheten. Et bærekraftig budsjett handler ikke om å kutte for å spare – det handler om å prioritere slik at vi fortsatt kan tilby kvalitet.
Alle skoler, ikke én skole
Utdanningsforbundet er et felles forbund for alle lærere i Hemnes – ikke bare dem på én skole. Vårt ansvar er å sikre gode arbeidsvilkår og stabile rammer for alle medlemmer – uansett hvilken skole de jobber på. I et økonomisk trengt handlingsrom må vi være villige til å bidra med løsninger, ikke bare protestere mot endringer. Det handler også om solidaritet mellom de ansatte i kommunen. Dersom vi kjemper for å bevare status quo ett sted uten å se på helheten, risikerer vi i verste fall å sette enda mer på spill – både for elevene, ansatte og framtiden til hele Hemnes kommune.
Hva skaper bolyst og tilflytting?
Vi må ikke overvurdere betydningen av en 1–10 skole for tilflytting. Mange andre forhold spiller inn – tilgang på arbeid, bolig, fritidstilbud, barnehage og generell trygghet i lokalsamfunnet. Det finnes mange eksempler på bygder som har klart å tiltrekke seg barnefamilier uten å ha fullverdig skole på stedet. Det som derimot virker avskrekkende, er en kommune i økonomisk krise, uten handlefrihet og med uforutsigbare tjenester. Bolyst og tilflytting skapes gjennom trygghet, forutsigbarhet og kvalitet i tjenestene – ikke nødvendigvis gjennom å tviholde på gamle strukturer.
Helhetlig skolestruktur – et ansvar vi deler
Vi ønsker, som dere, det beste for elevene i Hemnes kommune. Men noen ganger innebærer det også å akseptere at «det beste» ikke alltid er det samme som «det samme som før». Vi må tørre å diskutere endringer åpent og ærlig – med respekt for både det lokale engasjementet og det helhetlige ansvaret vi alle deler. En bærekraftig og helhetlig skolestruktur må sikre god undervisning for alle elever, uansett hvor de bor – ikke nødvendigvis gjennom å opprettholde alle dagens skolebygg, men ved å samle ressursene der de kan gjøre størst nytte. Det er et ansvar vi må bære sammen.
For Utdanningsforbundet ved Korgen sentralskole
Per-Arne Skreslett
Klubbleder
