Prosesskritikk
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Svein Hammer har et innlegg i Avisa Hemnes hvor han stiller interessante spørsmål. Det handler om Hemnes kommunes fremtidige struktur. Vi er nemlig mange som reagerer på det såkalte saksgrunnlaget mye av saken bygges og tuftes på. Blant annet.
Rapportene som de ulike løsningsforslagene bygges på, er ikke gjort på representative data. Da blir også oppgaven med å skulle velge ut hvilke alternativ man skal jobbe videre med, en merkverdig forestilling.
Ingen av alternativene til fremtidig struktur vurderer en gang muligheten for å samle kommunens 1-10.klassinger på Hemnesberget, hvor det allerede eksisterer skolebygg, svømmehall og idrettshall. En slik løsning ville uansett måtte ta høyde for behovet deriblant Bleikvasslia har, men det er påtagelig at det ikke engang er listet opp som alternativ. Jeg nevner ikke dette fordi det nødvendigvis er den optimale løsningen, men fordi den sier noe om hvilken slagside denne skinnprosessen har, allerede før start.
Nesten samtlige av strukturforslagene har allerede konkludert med at sykehjemspasientene flyttes til Korgen, mens Hemnesberget får ta seg av de mindre pleietrengende i bemannede boliger hvor de i større grad må klare seg selv.
En slik funksjonsfordeling vil dernest sørge for en skjevhet ved at de sykepleierfaglige interessante og utfordrende oppgavene i all hovedsak havner i Korgen, mens Hemnesberget blir avspist med «bemannede boliger». Man har altså ikke engang vurdert muligheten for at denne formen for kompetansefordeling høyst sannsynlig konstruerer flere problemstillinger enn den løser. Forslagene tar ikke høyde for de synergieffektene som pr i dag eksisterer, gjennom at begge omsorgssenter har begge typer pleietrengende med de ressurser og synergier som følger med.
Når det i tillegg argumenteres med at man «håper det sterke frivillighetsmiljøet på Hemnesberget kan skape en sosial møteplass med aktiviteter og arrangementer» kjenner jeg at begeret begynner å bli fullt. Det er da vel ikke dugnadsånden på Hemnesberget som skal sørge for det som er en kommunal, lovpålagt oppgave?
Det frivillige liv på Hemnesberget står allerede for en gedigen del av samfunnsoppdraget, -utviklingen, – og ikke minst vedlikeholdet – i kommunen. Vedlikeholdet av kommunens største idrettshall gjøres i dag på dugnad, og sparer alene sannsynligvis Hemnes kommune for beløp i hundretusenkronersklassen, hvert eneste år.
Hvordan stiller så Hemnes kommune seg til det? Sier de takk? Ser de på dugnadsviljen med gunst og velvilje? Eller baker de frivillig innsats inn i kommunale budsjettprosesser gjennom å tømme tettstedet for funksjoner, attraktivitet og kompetanse? Dette er styggeste sort ansvarsfraskrivelse, forkledt som løsningsorientering. Med tanke på at det ikke foreligger pålitelig info om kostnader og besparelser for de ulike alternativene, hvordan kan man da komme frem til fornuftige tiltak?
Mine overordnede spørsmål til Hemnes kommune, må i denne omgang bli: Hvorfor konstruerer man en rapport som mangler signifikante data og egentlig ikke kan benyttes til noe som helst? Og hva har det kostet? Og hvorfor gidder man kjøre en skinnprosess, dersom det overordnede målet allerede er gitt, nemlig at én av fem tettsteder i kommunen skal komme omtrent uberørt ut av en omstrukturering, mens de resterende fire skal blø, bare de bidrar til å holde kommunens fremtidige budsjettkabal i sjakk – enn så lenge?
Jon-Erik Grønbech
