Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
I ukas avis markerer vi at det er 80 år siden Norge fikk tilbake sin selvstendighet. Det er 80 år siden freden og demokratiet vendte tilbake – til Hemnes og til hele Norge.
Men i dag? Vi er så trygge og velstående at vi knapt tenker over det. De fleste av oss har aldri opplevd noe annet enn fred. Så da er det vel en permanent tilstand – er det egentlig noe vits i å mase sånn om det?
Svaret er et klart og tydelig ja. I 2025 er både freden og demokratiet under sterkt press – også i deler av verden vi vanligvis ser på som stabile.
Likevel fortsetter vi å være naive. Bare for et par uker siden var Stortinget i ferd med å vedta nye lover som i praksis kunne gi en fremtidig regjering makt til å sette hele demokratiet ut av spill. Det skjedde til tross for kraftige advarsler fra jurister, Redaktørforeningen og andre som bruker ytringsfriheten og rettsstatens prinsipper daglig. Det hele var et skrekkeksempel på politisk håndverk av dårligste sort.
Demokratiet er det første som ryker når freden forsvinner. Vern om demokratiet, og du verner samtidig om freden.
I dagens verdenssituasjon er det viktigere enn noen gang siden 1945 å kjempe for rettigheter. Se til USA: På bare 100 dager har man sett et dramatisk skifte. Studentaviser får daglig forespørsler om å slette tidligere meningsytringer fra studenter som nå frykter represalier. Noen risikerer arrestasjon og utvisning fordi de har ytret seg kritisk – og de er ikke amerikanske statsborgere.
Samtidig trues universiteter med å miste statlige tilskudd dersom de ikke viser de «riktige» holdningene. Dette skjer i det landet som i generasjoner har påberopt seg rollen som verdens ledende demokrati.
I Norge har vi heldigvis ikke havnet der. Ikke i dag. Ikke så lenge vi unngår å vedta lover som åpner døren for at en framtidig maktsyk leder kan snu ting på hodet. Men tryggheten er ikke garantert. Den avhenger av vår vilje til å forsvare de demokratiske prinsippene.
Demokratiet er ikke bare et mål – det er et verktøy for å bevare freden.
Noen ganger er ikke demokrati nok. Et land kan bli angrepet – av fremmede makter, terrorister, eller gjennom påvirkningskampanjer. Vi overvåkes daglig gjennom mobiltelefonene våre, bilenes kameraer og nettaktiviteten vår. Informasjon om hvem vi er og hva vi mener samles inn og brukes – noen ganger mot oss.
Verdensbildet er blitt mer uoversiktlig og utrygt. Derfor er det viktigere enn noensinne å tenke gjennom hva vi faktisk mener – og hvorfor vi mener det.
Vi må bli flinkere til å sjekke kildene våre. Hver eneste dag påvirkes vi av nettsteder og plattformer som spyr ut propaganda og løgner. En uke senere husker vi kanskje ikke hvor vi leste det – men vi deler det videre. Og det vi deler, er med på å forme verdensbildet rundt oss.
Et fordreid bilde gir dårlige beslutninger. Dårlige beslutninger svekker demokratiet. Og svekket demokrati gjør oss sårbare.
Derfor må vi bry oss – ikke bare én gang i året, men hver eneste dag.