Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Jeg kjenner godt til de grufulle tilstandene som var både i fangeleirene for jugoslaver i Korgen og Osen, men jeg kjenner også til at vi hadde fire andre fangeleirer her i vår kommune. To på Hemnesberget, én for polske fanger i og ved Bedehuset, og én for sovjetiske fanger på Ytteråsen.
På Bjerka hadde vi en fangeleir med 83 sovjetiske fanger 8. mai 1945, etter at én fange ble skutt like før.
Like ved her jeg bor var det fangeleir med opptil 50 sovjetiske fanger på Oldernes Ungdomshus. Cirka 60 prosent av de sovjetiske fangene var fra Russland, mens 33 % var fra Ukraina.
Jeg føler at jeg har en stille nærhet til krigen i Europa. Nesten daglig møter jeg ukrainske flyktninger som er bosatt i vår kommune. Norge og kommunen vår har hatt et svært godt forhold til Ukraina, og det føles veldig godt at vi nå kan hjelpe flyktninger derfra, både med bosetting og «Nansenhjelpen!»
Norges gode forhold til Ukraina kan vi trekke helt tilbake til Harald Hardråde, som hadde ei høy stilling i storfyrste Jaroslavs garde i Kiev fra 1034 – 43. Han giftet seg også med Jaroslavs datter Ellisiv.
Fridtjof Nansens humanitære arbeid kjenner vi alle til. Han gjorde en heroisk innsats som FN’ høykommissær med å berge ukrainere og russere fra sultedøden etter første verdenskrig, samt hans hjelpearbeid i Armenia! I 1922 fikk han Nobels fredspris,- veldig fortjent!
Under andre verdenskrig ble Øst- Finnmark frigjort av Den Røde Armé. Og den første soldaten som kryssa grensen 25. oktober 1944 for å frigjøre Finnmark, han var fra Ukraina! Dette opplyste president Volodymyr Zelenskyj i Stortinget.
Som tidligere nevnt, så var om lag 33 prosent av de sovjetiske fangene i de tre leirene her i vår kommune fra Ukraina. I leiren på Hemnesberget, på Bjerka, og i Ungdomshuset i Olderneset.
De sovjetiske fangene arbeidet mye i skogen, det fortalte bla Arild Heggedal meg. Og én gang så han på at to fanger skulle bære en stokk, men den ene fangen mista taket. Da kom en tysk vakt, tok geværet og slo han livløs. Så dro de han til en lastebil og heiv han opp i lastekassen. Om han overlevde, visste ikke Arild, men tre sovjetiske fanger ble begravd på Korgen kirkegård.
De sovjetiske fangene bygde også «Russeveien», ei cirka 180 meter lang sløyfe på Riksvei 50, rett nedenfor Preikstolmoen i Vesterfjellet.
Ved alle leirene i kommunen var lokalbefolkninga helt enestående til å smugle mat mm til fangene. Dette berga mange liv! Arild Heggedal fortalte blant annet at når de tok opp nepe og ga de, så spiste de kålen også!
Et annet fint eksempel hørte jeg fra Valla. Jarle Andersen fortalte at vakter og to fanger fra leiren på Bjerka kom dit for å ordne noe på ei vogn i smia. Da lura bestemor hans varme ullklær til dem.
Slik hjelp betydde alt for fangene, og jeg vil nevne snille folk her i nabolaget: Dagny Oldernes ga mat til fanger fra Ungdomshuset, når de hjalp til på garden. Da fikk de mat under låvebrua bla. Og Jonette Jakobsen sendte mat til en fange som lå syk i tuberkulose.
Da det ble fred 8. mai 1945, så holdt de sovjetiske fangene fest for lokalbefolkninga her på Ungdomshuset i Olderneset. Det var barneteater for ungene, og dansefest for de voksne. De fikk tak i instrument og spilte og sang,- det sies at det var fest i tre dager!
Det er flere versjoner om hvordan det gikk med de sovjetiske fangene da de kom heim til Sovjet. Vi vet at det ble ikke enkelt for de, for Stalin så på fanger som fiender av Sovjet!
En versjon jeg har hørt er at 1/3 fikk komme heim, 1/3 ble hatt i Den Røde Armé, og 1/3 ble sendt til Sibir.
Lars Hansen Juvik sa at kun 18 prosent fikk komme heim, 40 prosent ble hatt i Den Røde Armé, 20 % ble hatt i arbeidsbataljon, og 15 prosent sendt til såkalte NKVD leirer.
I år på frigjøringsdagen 8. mai, så vil både de sovjetiske og de polske fangene som var her bli hedra og mintes med blomster i paviljongen i Olderneset, like ved der leiren lå.
Omkring 2004 var det ukrainske flyktninger her ved mottak på Bjerka. Jeg hadde gleden av å ha en av dem i arbeid både i våronn og slåttonn!
Nå har vi bosatt vel hundre flyktninger fra Ukraina, og det gleder mitt hjerte stort at vi kan hjelpe dem!
LEVE UKRAINA – SLAVA UKRAINI!
Jan Gunnar Sande
Kilder: Tore M. Furuhatt, Lars Hansen Juvik, Ragnar Selnes, Harald Brygfjell, Arild Heggedal, Sissel Aanes, Bea Jørgensen, Irene Hoff, Ove Lund, Torstein Finnbakk, Jarle Andersen, Torbjørn Skjæran og Wikipedia.
