Når blir rett galt – og galt rett?
Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Debatten etter tirsdagens Debatten har gått høyt: Skulle NRK gitt etter for det mange omtaler som utpressing, da partiet FOR krevde å få debattere krigen i Ukraina – mot å røpe hvem som har finansiert annonsekampanjen deres mot norsk støtte til Ukraina?
Flere medier mener dette var galt. De burde aldri sluppet til. Da burde spørsmålet «hvorfor» dukke opp helt automatisk.
Den norske pressen regnes som verdens frieste. Vi kan skrive hva vi vil, så lenge vi holder oss innenfor lovverket. Om vi trår over noen etiske grenser, har vi vårt eget system for selvjustis – Pressens Faglige Utvalg.
Men det virker ikke særlig fritt og uavhengig å ha en felles «avtale» om å stenge ute enkelte stemmer. Tvert imot.
Det er ikke spesielt oppsiktsvekkende at aktører stiller krav i forbindelse med intervju. Det skjer i næringslivet, i idretten, blant musikere – og blant dem som ønsker å påvirke samfunnsdebatten. Så er det vår jobb, som journalister og redaktører, å vurdere: Noen ganger er kravet urimelig. Andre ganger akseptabelt. Noen ganger til og med forståelig.
Dette skjer også i de minste redaksjonene, ute på bygda – og selvsagt på nasjonalt og internasjonalt nivå.
Vi skal ikke tie i hjel aktører vi ikke liker, eller hindre dem spalteplass fordi vi er uenige i holdningene eller meningene deres. Da er vi ikke lenger en fri og uavhengig presse.
Tvert imot bør det være et mål å få slike aktører opp fra kaninhullene – og inn i åpne, seriøse debatter der de får lys på seg. Om de ikke tåler lyset, ja – da har den uavhengige journalistikken fungert.
Medienes aller største utfordring i dag er at unge i liten grad bruker redaktørstyrte medier. De henter informasjon på TikTok, YouTube og ulike andre plattformer – og tror gjerne de både er kildekritiske og opplyste.
Influensere har blitt viktige informasjonsaktører, helt uten spilleregler. Interesseorganisasjoner og PR-byråer når også ut mer effektivt via slike kanaler, nettopp fordi de slipper unna kritiske spørsmål.
Så skal brukeren selv greie å skille mellom sant, nesten sant, propaganda og blank løgn.
I dag hevdes det at Russland forsøker å påvirke Sametingsvalget. Ikke nødvendigvis ved å fremme bestemte kandidater – men ved å skape splid og uro.
Påvirkning og propaganda skjer daglig. Og den treffer overalt.