Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
I arbeidet med ny skolestruktur i Rana kommune står mye på spill – for elever, foresatte, ansatte og hele lokalsamfunn. Det minste vi bør kunne forvente er at prosessen er faglig forsvarlig, etterprøvbar og gjennomført med åpenhet og reell innbyggerinvolvering. Dessverre opplever mange det motsatte.
Jeg rettet nylig en henvendelse til administrasjonen, med en rekke konkrete og saklige spørsmål om beslutningsgrunnlaget. Jeg spurte blant annet:
-
Hvordan er innsparingene beregnet, og finnes det sammenligninger med tidligere strukturgrep i Rana?
-
Er det vurdert følgekostnader, som økte transportutgifter eller behov for investeringer ved gjenværende skoler?
-
Hvilke faglige og pedagogiske vurderinger ligger til grunn for endringsforslagene?
-
Er det innhentet uavhengige vurderinger fra fagmiljøer?
-
Hvorfor er det ikke gjort en trafikksikkerhetsanalyse av skoleveiene, slik det er praksis i andre kommunale prosjekter?
Svarene jeg fikk var ikke bare unnvikende – de var i praksis en avvisning. Først ble det vist til at saken er ute på høring, og at det ikke er «hensiktsmessig» å svare enkeltgrupper. På oppfølgingsspørsmål kom det en énlinjes bekreftelse: «Jeg har allerede svart deg og mener at de forholdene du tar opp er tilstrekkelig belyst.»
Dette er ikke bare arrogant – det vitner om en alvorlig systemsvikt. Når innbyggere ikke får svar på faktabaserte, relevante spørsmål i en sak av denne størrelsen, hva sier det om forvaltningens rolle? Hvilken mulighet har vi til å delta i høringen på en meningsfull måte, dersom selve grunnlaget for diskusjonen ikke kan ettergås?
Som vi fokuserer på i høringsinnspillet vårt: Kommunen legger frem et saksgrunnlag uten helhetlig plan, uten reell analyse av kvalitet og konsekvenser, og uten tydelig metodikk for hvordan alternativene er vurdert. Det finnes ingen vurdering av hvordan en privatskole på Skonseng vil påvirke den offentlige skolen på lang sikt. Det er ikke dokumentert hvordan endringer påvirker barnas skolevei, nærmiljø eller psykososiale læringsmiljø. Når slike vurderinger etterspørres, blir man henvist til nettsider og får blankt avslag.
Og kanskje aller mest alvorlig: Barnerettighetsvurderingen – som er lovpålagt og skal sikre at barnets beste er et grunnleggende hensyn – var ikke engang ferdigstilt da saken ble sendt ut på høring. Likevel forventes det at innbyggerne skal gi høringssvar på et ufullstendig grunnlag.
Til kommunens politikere: Det er deres ansvar å sikre at administrasjonen følger gjeldende lovverk, arbeider med åpenhet og legger til rette for etterprøvbarhet. Når administrasjonen velger å holde kortene tett til brystet og avviser innspill med en håndvending, undergraves både tilliten og det demokratiske handlingsrommet.
Vi skal være glade for at Rana kommune inviterer til høring. Men når grunnlaget for høringen ikke tåler innsyn, står vi i fare for å ha en høring uten grunnmur.
Reneé Hagen,
forelder, engasjert innbygger og representant i FAU ved Storforshei skole
Du vil kanskje også lese
Kvinne søker helse: – Steroidene som sakte, men sikkert drypper inn i armen min for å fortrenge migrenen, hadde nok ikke passert dopingkontrollen uten bråk
Helge Storbjerka (34) sjokkerer og inspirerer på TikTok: – Humor er viktig for meg
Ulovlig hogst langs Røssåga: Statens Vegvesen uten tillatelse
Uten skoler og barnehager blir det heller ikke boligbygging
