Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Vi vet i stor grad hva løsningen på plastforsøpling til havs er. Med mest gulrot, og litt pisk, kan vi komme dit.
Det stilles viktige spørsmål om hva som må til for å redusere den forferdelige forurensningen av havene våre som vi får stadige påminnelser om.
Plastpose-hvalen, rapporter om mikroplast eller bilder fra Saltstraumen av fiskesnører som teppelegger de unike korallrevene er trasige og demotiverende syn.
Det som er motiverende er at de blå næringene i mange år har sørget for at langt mer av plastavfallet kommer inn i sirkulære verdikjeder og blir om til nye ting.
At havplasten har en verdi, er et effektivt virkemiddel for å få den tilbake på land.
Stadig mer gjenvinnnes
Sirkulærøkonomien er i ferd med å få rotfeste i fiskeri- og oppdrettsnæringen, og resultatene er tydelige: materialgjenvinningen øker for hvert år, og næringen er godt på vei til å bli en av Norges mest sirkulære, ifølge en rapport fra Handelens Miljøfond og Mepex.
Nofir har samlet inn nærmere 80.000 tonn kassert fiskeri- og oppdrettsredskap siden 2011, avfall som tidligere enten ble brent, deponert eller i verste fall havnet i naturen.
Nå blir det meste sendt til materialgjenvinning, og på enkelte områder – som oppdrettsnøter – ligger gjenvinningsgraden på over 80 %. Dette viser at vi er på rett kurs.
Men, målet må først og fremst være å hindre at mer plastavfall havner på avveie.
Tiltak som monner
La en ting være klinkende klart. Hvert eneste fiskesnøre som fjernes fra havet er viktig. Organisasjoner som In The Same Boat og Hold Norge Rent gjør en kjempeviktig jobb ved å fjerne plast fra sjø og strender.
Den største gevinsten for miljøet oppnås likevel ved å hindre plastavfall fra å havne på avveie.
Det er her produsentansvaret, som snart innføres for fiskeri, akvakultur og fritidsfiske, blir avgjørende. Produsentansvaret skal gjøre produsentene ansvarlige for innsamling og behandling når produktene deres blir til avfall.
Dette vil ikke bare bidra til økt gjenbruk og gjenvinning, men også fremme sirkulært design og lengre levetid.
Insentiver trengs
Likevel kreves det mer enn lover og reguleringer. For å lykkes er samarbeid avgjørende. Samarbeid er en forutsetning for å sikre at løsningene er praktisk gjennomførbare og økonomisk bærekraftige.
Det er ingen tvil om at overgangen til en mer sirkulær økonomi vil kreve både investeringer og innsats. Men historien viser at det er mulig, og at de blå næringene er på rett vei.
For få år siden ble det meste av plastavfallet fra de blå næringene sett på som et problem, ikke en ressurs. I dag ser vi at sirkulære løsninger både gir miljømessige gevinster og skaper verdier. Aldri før har det blitt gjenbrukt mer, eller produsert mer av gjenvunnet blå plast.
De blå næringene har i stor grad skjønt dette, og i løpet av få år håper vi de er lysende eksempler på hvordan sirkularitet kan gjøres i praksis.
Øistein Aleksandersen, daglig leder i Nofir
Martina Olsen, prosjektleder Profa
