Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
6. februar har blitt samenes nasjonaldag. Valget av dato var nok enkelt, på denne dato i 1917 ble det første samiske landsmøtet arrangert i Trondheim. Dagen har vært markert siden 1993, og har etter hvert blitt anerkjent som samenes nasjonaldag.
Samenes identitetskamp har vært en lang og utvilsomt vond kamp. Vi skal ikke så fryktelig mange tiår tilbake i tid til at det knapt fantes en eneste same i vårt distrikt, i alle fall ikke synlig. Vi som vokste opp på 60- og 70-tallet oppfattet ikke at andre barn i omgangskretsen var samiske, de brukte verken språk, klær eller andre ting som fortalte noe om deres kulturarv. Fornorskningen, assimileringen, hadde tilsynelatende gjort jobben, skapt «vanlige» nordmenn av samene.
Heldigvis, så vellykket var ikke dette prosjektet, og etter hvert har både kultur og stolthet over identitet kommet tilbake. Alle mennesker har krav på å beholde sin identitet og sin kultur.
På Samefolkets nasjonaldag bør vi fokusere på viktigheten av samarbeid mellom samene og majoritetssamfunnet. Gjennom samarbeid kan vi bygge bro over historiske motsetninger og skape en felles forståelse.
Samarbeid krever nødvendigvis to parter som jobber sammen, i en verden i endring betyr det å se på både langsynte og nærsynte utfordringer og løsninger, men mer framover enn bakover i tid.
Den samiske befolkningen har mye å bidra med i et samfunn i endring, og deres tradisjoner, kunnskap og perspektiver kan spille en viktig rolle i å forme bærekraftige løsninger på dagens utfordringer, som klimakrisen og miljøvern. Samtidig må vi ikke være blinde for at kulturutøvelse og tradisjoner må tilpasses nettopp de utfordringene vi har innen klima og natur.
Å fremme dialog mellom samiske og ikke-samiske grupper er avgjørende for å helbrede gamle sår og bygge tillit. Samarbeid på tvers av kulturer kan bidra til gjensidig respekt og styrke den samiske befolkningens posisjon i samfunnet.
Motsetninger mellom samisk og norsk identitet har ofte vært en kilde til konflikt, men de kan også sees som en mulighet for samfunnsutvikling og innovasjon. Å forstå og respektere disse forskjellene kan føre til et mer inkluderende samfunn der ulike grupper kan leve side om side i harmoni.
Gratulerer med dagen – Læhkoe biejjine – Lihkku beivviin – Lihkuos biejvieb
