Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Ja, det var i alle fall det Egon i Olsenbanden pleide å si. Ved filmens slutt pleide det å ende med forferdelse, planen gikk skeis på grunn av noen dustemikler. Egon måtte ta den tunge veien i fengsel – igjen.
Nå har verken ordfører eller kommunedirektør så vidt jeg vet havnet i fengsel, og slett ikke på grunn av en plan, ei heller i mangel av en. Derimot kan det nok planer ha påvirket både positivt og negativt, altså ikke så ulikt vi alle har det både på jobb og hjemme.
Noen planer legger vi og vet nesten samtidig at denne kommer vi ikke til å holde. Nyttårsforsett, eller når ungdommen sier på søndag etter en vel fuktig aften at jeg skal aldri mer …
Alle kommuner har massevis av planer. De skal hjelpe både administrasjon og politikere i å finne riktig vei videre, en vei som følger en planlagt rute. Altså ikke så ulikt når vi før GPS-en planla ferieturen. Noen leste kartet, mens andre kjørte. Merkelig nok endte det ofte med at man havnet på helt annet sted enn planlagt, både til forlystelse og forargelse.
Jeg er nokså sikker på at da politikerne vedtok forrige versjon av planen over alle planer, kommuneplanens samfunnsdel, ja da ønsket de å havne akkurat der vi står i dag. Det samme gjelder arealdelen, der Hemnes kommune stadig vekk har gitt dispensasjoner fra planen. I forrige uke skrev vi om en tomtesak, der de hadde gitt dispensasjon. Man vedtar først en plan, og deretter innvilger man unntak fra planen.
Statsforvalteren har gitt klare signaler nå om at de ikke lenger vil akseptere alle dispensasjoner som gis. Det kan kanskje være en motivasjonsfaktor for at Hemnes skal begynne å bruke sine planer aktivt, om man følger planen får man ikke kjeft.
Dette betyr ikke nødvendigvis at alle dispensasjoner fra planene var feil, kanskje betydde det heller at planen var feil. Det kan også være at planen lå nederst i skuffa, og ble ikke tatt opp da man fattet beslutningen, man bruker ikke planen som et styringsverktøy. Da er det kanskje ikke så rart at man ikke kom fram til riktig bestemmelsessted.
Nå skal politikerne snart vedta en svært viktig plan, og de inviterer innbyggerne til å mene noe om planen. Nå har vi alle sjansen, både til å delta, og til å være med på å forme framtiden. Vi har en plan!
