Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Vi er alle glad for at øyboerne langs kysten har fått gratis vei hjem som alle andre her i landet. Det skulle bare mangle. Det samme gjelder for næringslivet ute i øyene; de kan gjerne få ekstrautgifter knyttet til frakt til fastlandet dekket av fellesskapet. Her skjer det i dag en gedigen verdiskaping. Problemet er bare at fergene er gratis ikke bare for øyboerne våre og næringsdrivende der, men for alle reisende. Det skaper en hel del utfordringer at ordningen ikke har tatt høyde for at ferger ikke bare befolkes av øyboere og næringsaktører med behov for gratis vei som oss andre.
For det første. Det er ingenting som er gratis, heller ikke ferger. Og når ordningen ikke er fullfinansiert fra staten, så kommer regningen til fylkeskommunen som driver tjenesten. De siste to årene er beløpet fylkeskommunen betaler for «gratis» ferger, kommet opp i flere titalls millioner kroner i Nordland. Et beløp tilsvarende det som trengs til hurtigbåt-tilbudet langs kysten vår. Det er besnærende å stille spørsmålet: ville vi unngått dagens situasjon dersom ordningen med gratis ferger hadde vært mer differensiert?
For det andre. De som ikke er øyboere eller på jobb her, hvorfor skal de ha gratis ferge? Skal vi virkelig sponse utenlandske turister som nyter godt av vertskap og vakker natur ute i havgapet, en vare i verdensklasse? Skal turister fra Italia eller norske bobilturister som fortrenger både lokalbefolkning som skal ha bilen med seg til fastlandet og laksetrailere med dårlig tid, er det riktig å servere disse gratis fergeturer så fylkeskommunen må drive dyrere på grunn av den store økningen i antall reisende ordningen har skapt? Spørsmålet ligger der og vaker uten at noen riktig setter ord på det: er ordningen med gratis ferge til ALLE, en bærekraftig ordning som gjør oss mer robuste i tider med røde tall og kostnadsvekst?
For det tredje. Enkle politiske løsninger på komplekse problemer, skaper ofte bare flere problemer. Det er dette vi har sett i kjølvannet av innføringen av gratis ferge langs kysten vår. Fastboende må parkere bilen på fergeleiet dagen før i sommersesongen for å få med bilen sin på ferga. Når bobilene kjører ombord i fergene våre, er det ingen som kan stoppe dem i å kjøre på, selv om destinasjonen verken har parkeringsplass eller servicetilbud for denne gruppen reisende og de fastboende står igjen på fergekaia. Den enkle løsningen har skapt nye problemer, for å si det slik. En ny kompleksitet hvor lokalbefolkningen igjen blir tapere.
For KrF er det viktig at innbyggere og næringsliv på øyene våre føler seg ivaretatt og sett av oss politikere. Gratis ferge for dem er en god ting. Så hvorfor ikke bare utstede gratis fergekort til alle som bor og driver næring på øyene våre og la resten betale? Kanskje kan vi til og med ta litt ekstra betalt av utenlandske turister siden det likevel er begrenset hvor mange som kan få kost og losji her? Jeg bare spør.
Imens vurderes hurtigbåt-tilbud som de samme øyboerne er avhengige av, fordi fergene er så dyre å drive. For det er faktisk ingenting som er gratis. I hvert fall ikke ferger.
Linda Helen Haukland,
Nordland KrFs førstekandidat til Stortinget
