Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Sjelden har vi opplevd så unison enighet i så vel det politiske miljøet som administrasjonen i Hemnes. Nei, det var ikke været denne gangen, det var ei tomt.
Muligens var det systemsvikt, eller kanskje menneskelig svikt. Du kan lese selv i dagens avis, og jammen er jeg usikker på hvilken av de tre sakene du bør lese først for å forstå.
En svært enkel forespørsel om ei tomt for flere år siden var opptakten til det som skulle bli en svært pinlig affære for Hemnes kommune. Forespørselen ble skylt ut med badevannet, eller mer bestemt – da saksbehandleren sluttet i kommunen.
Neste søker stoppet ikke ved en forespørsel, her ble det gjort en omfattende jobb med innleid konsulentfirma. Tommelen ble vendt opp fra kommunen, og bygg ble bestilt. Det hele trakk imidlertid ut i tid, helt til det stoppet helt opp. Nå ligger bygget lagret i påvente av en avgjørelse, administrasjonen hadde nemlig ikke fullmakt til å selge tomta, selv om kontrakten var ferdig utfylt.
Nå har politikerne fått den sure jobben med å ta beslutningen om hvilke av søkerne som skal få kjøpe tomta, eller om den skal selges på auksjon til høystbydende. Og her stopper enigheten, formannskapet ble delt, og utsiktene til behandlingen i kommunestyret tyder på nær dødt løp mellom å ta en beslutning eller overlate det hele til fru Fortuna med loddtrekning.
Hemnes kommune ble godt kjent over hele landet i 2023 da ordførervalget endte opp med loddtrekning fordi politikerne ikke greide å ta ansvaret med å bære en beslutning. En loddtrekning er selvsagt enkelt å gjemme seg bak, men det minner veldig om en ansvarsfraskrivelse.
Her bør politikerne stå duknakket med rak rygg. Å ha ansvar betyr også å ta ansvar.
Samtidig bør det gås grundig til verks i administrasjonen for å finne ut hva og hvorfor ting gikk så forferdelig galt. Vi har overhørt regelrette krangler tidligere om tomt på samme område. Kommunen har hevdet det ikke har vært interesse for tomter, mens bedrifter forteller de har søkt uten å få svar. Det handler trolig først og fremst om dårlig kommunikasjon, eller mangel på sådan.
Dette bør være øyeblikket der man kaster gamle rutiner i søppelet uten resirkulering, feil er ypperlig anledning til læring.
