Det kan man vel trygt si da Trump overtok. Å melde USA ut av Verdens Helseorganisasjon kom nok uventet på de fleste. Et klart signal om at her skal det ikke kastes penger rundt omkring i verden, her skal det primært vises omsorg innenfor egne grenser. Supplert med å si farvel til Parisavtalen er det ingen tvil om at han ønsker å gå sin egen vei. Denne internasjonale klimaavtalen, som er nesten ti år gammel, består av bestemmelser for blant annet reduksjoner i utslipp av drivhusgasser, klimatilpasning og støtte til utviklingslands omstilling.
Nå var jo USA utmeldt i en tremånedersperiode i overgangen 2020/21, utmeldingen var også varslet, så det var kanskje ikke så overraskende likevel.
At krigen i Palestina er avviklet, i det minste for en stund, kunne en nok gjette seg til. Israel var og er fullstendig avhengig av amerikansk militær bistand, og på egen hånd fullstendig hjelpeløse, så å få avsluttet krigshandlingene var neppe særlig vanskelig.
Det siste grepet, at nyfødte ikke automatisk får amerikansk statsborgerskap, har virkelig vakt oppsikt. Det hevdes at dette er i strid med grunnloven, og en lang rekke stater har nå rettet søksmål mot staten. Nå er vel ikke Trump akkurat ukjent med rettssaker, så denne situasjonen håndtere han nok greit.
Problematikken med kanalsonen og Grønland står vel snart for tur, og ettersom Danmark betrakter Grønland som en stor utgift, kan det fort skje endringer her.
Aktiviteten så langt kan tyde på han i noen grad ønsker å isolere seg fra internasjonalt samarbeid, og det er mer enn skremmende. Uttalelser om Europa, eller også mangel på sådanne, virker ikke tillitsvekkende. En eventuell utmeldelse av NATO vil få uhyggelige konsekvenser. Men jeg ser ikke bort fra at krigen i Ukraina blir avsluttet.
Faktisk tror jeg Putin begynner å bli lei hele greia, ettersom det ikke har gått så smertefritt som han nok hadde tenkt seg.
Vel, vi vil nok ikke ha noe innvirkning på hva som skjer. Vi får nøye oss med å være passive tilskuere. Spennende nok, bare det ikke blir litt for spennende.
Ellers er det ganske trivelig for tiden, ettersom værgudene har roet ned aktiviteten. Kanskje varer situasjonen en tid, men det kan fort skje endringer.
Det nærmer seg årets første formannskapsmøte, arbeidet med planverket fortsetter, og jeg ser fram til vi får dette skikkelig oppdatert. Tjue års gamle planer er absolutt ikke noe å forholde seg til. Så håper jeg at planene ikke blir altfor voluminøse. Da blir det vanskeligere å bruke dem.
Januar er vanligvis en rolig periode, politisk sett. Men på riksplan er nok forberedelsene til høstens valg i full gang. Programmer skrives, og kandidatene skoleres. Blir nok en varm høst.
