Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Vi mennesker er litt merkelige, vi sier gjerne en ting og gjør noe helt annet. Ikke alltid riktignok, men nok ofte til at det kan være verdt å spekulere litt over hvorfor vi stadig går i samme fella.
Jula er endelig her, tiden for ro, omtanke, medmenneskelighet og refleksjoner. Pysjamas med seine frokoster, hvitt brød og masse godt pålegg – helt rensket for hverdagens stress for å rekke ditt og datt. Det er middager med storfamilien eller gode venner, og tid for de lange og dype samtalene. Og så blir det endelig utetid, sammen med barn, barnebarn eller venner, enten man går tur eller tar skiene fatt.
Det er i alle fall slik vi liker å tenke og tro at jula er. Og den kan jo være det også, men langt fra for alle – og i alle fall ikke hele tiden.
Mange starter juleforberedelsene allerede i oktober, og helst skal årets jul være den beste, og i alle fall bedre enn fjorårets. Så spørs det hva som er bedre, mer omfattende julekalender, flere og større gaver, flere lys og flere gjester – hvordan måler vi egentlig? Er det mulig å skynde seg med å slappe av?
Som nevnt, vi mennesker er litt merkelige. Vi greier å skape dårlig samvittighet både når vi gjør for mye og for lite, og hvordan i all verden skal vi finne ut hva som er akkurat passe?
Vi er ikke bare merkelige, vi er også veldig ulike. Det som er helt presist riktig for meg, at aniskringle er en slektning til rengakaka, og bør nektes adgang til jula, mens vannkringla selvsagt skal i kokende vann før den går inn i steikovnen – det er slett ikke riktig for andre. Og da er vi vel ved julas kjerneverdier, hva som gir oss julestemning, hva som senker skuldrene akkurat nok til at det føles behagelig.
For mange er jula en tid de gruer seg til, av ulike årsaker. Ensomme mennesker får se fellesskapets sminkede juleglede i sosiale medier, julefilmer – ja stort sett overalt. Og selvsagt er det fullt mulig å føle seg ensom, selv i et fellesskap. Jula er en ypperlig anledning til å se seg litt godt rundt, inkludere og gjøre ting sammen med de som kanskje har en tendens til å forsvinne eller være usynlig.
Andre gruer seg til jul fordi det vekker vonde minner, rus og vold har dessverre også høysesong i juletiden. Når man skal skynde seg å ha det koselig går ting gjerne galt. Kanskje det kan både hjelpe på trygghet og resultat å prate godt sammen på forhånd, og ha gode avtaler? Slik kan jula bli det vi startet med, god jul til dere alle!
