Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
En av de virkelig store utfordringene som inntreffer om man skal skrive om Boligstiftelsens manglende evne og vilje til realitetsorientering, er at stiftelsens leder og kritikken mot stiftelsen har to ulike bakgrunnsadresser i kommunen. Det betyr ikke på noen måte at kritikkens karakter primært er knyttet opp mot bostedsadresser, men det er derimot fullt mulig å påstå dette, for å forsøke kneble debatten, kanskje allerede før den er kommet skikkelig i gang.
Når voksne menn og kvinner bruker ord som «hat» i kommentarfeltet, i forbindelse med relativt moderat, saklig og forsøksvis godt begrunnet kritikk, sier det mye om det eksisterende debattklima. Boligstiftelsens leder har sågar forsøkt spille ut et kort om at saken rundt erverv av tomt i Olderneset er en «gladsak». Underforstått: det er den prosessuelle kritikken som gjør saken betent – ikke at stiftelsen opptrer som en vel egenmektig herre i Hemnes kommune.
Til det er det følgende å tilføye: Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Det kan godt være at det både skal bygges flere boliger, også i Korgen, og det kan godt være at boligene skal fundamenteres nettopp på den omdiskuterte tomten. Poenget er bare at det er det kommunestyret i Hemnes som skal avgjøre – ikke Hemnes Boligstiftelse.
«Ta ballen, ikke mannen» lyder et postulat som omhandler redelig debatteknikk. Det er langt på vei sant og ofte en velfungerende rettesnor. Utfordringene oppstår først i de tilfelle at mannen e r ballen, og der problemene ikke hadde oppstått dersom det ikke hadde vært for en bestemt person. Som i dette tilfellet må sies å være styreleder.
I klartekst handler dette om eierstrukturer med mulige kritikkverdige bindinger. Jeg ber publikum merke seg følgende:
Det faktum at styreleder, tre og en halv måned etter at han tiltrådte som styreleder i boligstiftelsen, bidrar til å stifte et selskap som rent faktisk kan komme til å operere i et landskap som er i direkte konkurranse med HBS, uten at man ser det åpenbart problematiske ved slike koblinger, sier noe om egnetheten til å sitte i stiftelsens styre.
Dette skulle egentlig være unødvendig å påpeke, men da koblingene, etableringene, samt de potensielle problemstillingene ikke nødvendigvis er åpenbare, velger jeg å anskueliggjøre dem her. Ved å slå opp på Proff.no finner man følgende:
Styreleder i Hemnes Boligstiftelse er personlig ansvarlig for en aksjepost på 16, 67% og sitter i styret i et selskap som, i realiteten, opererer direkte i konkurranse med HBS, Nordlys Bygg & Eiendom.
Undertegnede og andre med interesse for offentlig forvaltning og ressursutnyttelse, har mottatt innspill i fra sidelinjen som trekker i retning av hvorvidt styreleder og hans medinteressenter er habile mht til utdeling av offentlige bidrag.
Gjelder loven for offentlige anskaffelser der stiftelser opptrer? Og kunne det være av interesse å få brakt på det rene hvorvidt det foreligger rettsavgjørelser som gjør en grensedragning rundt korrupsjonsbestemmelser i det offentlige, det ideelle og det private?
Build17, som er det selskapet HEBO har skrevet en rammeavtale med, er ifølge de samme offentlige tilgjengelige dokumenter, nærmest insolvent.
Det gjør selskapet alt annet enn kompetent til å stadfeste en rammeavtale med HEBO, hvilket de altså har gjort. Det skal, i slike tilfeller og etter god forretningsskikk, foreligge 3 års sammenhengende og revisjonsgodkjent regnskap – med pluss i regnskapet. Et slikt sammenhengende plussregnskap eksisterer ikke.
Er det da HEBO sin oppgave å gi rammebetingelser til et privat selskap, for at det samme selskapet skal holde hodet over vannet og gi aksjonærene det de ønsker seg?
Videre kan det anføres at Boligstiftelsens styre skal være kjønnsbalansert, hvilket det i realiteten ikke er, da 4 menn og 1 kvinne ikke oppfyller de basale krav. Herunder skulle altså styrets sammensetning vært meldt inn for Hemnes Kommunes’ kontrollutvalg, utelukkende på dette grunnlag. Til styreleders forsvar skal det sies at han hevder å ha konfrontert Lotteri- og Stiftelsestilsynet, hvorpå de skal ha svart at siden loven er ny og funksjonstiden bare to år, samt saksmengden i tilsynet, vil det neppe få noen betydning denne gangen.
Det kan godt være at dette stemmer. Men også denne konklusjonen er det opp til Hemnes kommunestyre å fatte.
Jon-Erik Grønbech