Neida, det skal det ikke være. Akkurat nå sliter diverse kommuner med årsbudsjettet for 2025. Det heter at felles skjebne er felles trøst, men denne trøsten hjelper lite. Stort sett er det vel problematisk for de fleste, også her i Hemnes er nok hvetebrødsdagene historie. Kort sagt: Veldig mye skulle ha vært gjort, men dessverre setter pengesekken betydeligere begrensninger.
I praksis er det to muligheter. Enten må inntektene økes, og hvis dette ikke lar seg gjøre, må utgiftene reduseres.
Hvis ikke kommer det før eller senere langtfra til å gå bra. Å øke inntektene hadde vært det beste. Dette har det da også vært jobbet ganske mye med, så langt med magert resultat. Etableringer tar tid, ikke minst på grunn av et solid lov- og regelverk. Vanvittig mye å ta hensyn til. I visse forskerkretser kalles dette byråkratiets diktatur. Skulle nesten tro at det ikke ønskes utvikling, i det minste ute i distriktene. Det er likevel viktig å ikke gi opp, det må jobbes ufortrødent videre. Å være offensiv bringer ikke sjelden frukter, selv om det kan ta lang tid.
Det motsatte er å sette seg i en forsvarsposisjon. Da er det lett å bli drevet tilbake, fra skanse til skanse, til man tilslutt står med ryggen mot veggen.
Jeg hører stadig at man må tilpasse seg dagens situasjon. I min verden et fullstendig feil standpunkt. Det som må gjøres er å søke å gjøre dagens situasjon til det bedre. Dette gjelder på diverse områder.
Et deterministisk perspektiv, at endring skjer relativt uavhengig av menneskers atferd, tror jeg lite på. Lar man likevel være å gjøre noe som helst, ja da overlates utviklingen mer eller mindre til tilfeldigheter, og da vil nok nedslående statistikker beskrive framtida korrekt.
Forrige ukes Polarsirkelrådsmøte på Nesna var en positiv opplevelse, og det var ikke bare kampen på Old Trafford som bidro til det.
Mange gode diskusjoner om felles problem var langtfra bare av negativ karakter. Problematikken med å skaffe kommunene nye medarbeidere var et sentralt tema. Her søker man å påvirke, særlig gjennom flere studieplasser, for det er fremdeles umulig å ansette fagpersonell som ikke finnes.
Ellers ble Stordmodellen diskutert, der kombineres arbeid og utdannelse, etter en slags Nordsjøturnes. Kan en slik modell brukes, eksempelvis i helse og omsorgssektoren? Her kan søkelyset absolutt rettes mot upløyd mark.
Ellers har det vært gjennomført beredskapsøvelser i regi av Statsforvalteren.
Dessverre viser det seg at varslingsrutinene ikke virker like godt når det skjer ulykker, såvel til lands som til vanns. Dette ble det nå tatt tak i, så vi håper på en skikkelig forbedring på dette området.
