Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
I gamle dager, sånn ca. på 70-tallet, var det mange som ble kalt originaler. I et lite barnesinn var dette noe av det mest naturlige i et bygdesamfunn, de hørte til, på sitt vis.
Noen satt og gynget svakt på de røde rørstolene på Eitran, andre fant man bak butikkene, kanskje med noen nyinnkjøpte brune langbolter. Vi holdt litt skrekkblandet avstand til enkelte, andre snakket vi med når vi hadde muligheten. På ett eller annet vis visste vi at ikke alt de sa var helt etterrettelig.
Slik var det i alle lokalsamfunn. Noen kalte dem bygdetullinger, jeg kan ikke huske vi brukte annet ord en originaler. Et fint ord, de var unike, ingen etterligninger.
Ettersom samfunnet endret seg, forsvant originalene. Muligens har ulike reformer og endringer i skole og samfunn gitt dem en vanlig plass, på godt og vondt. Forhåpentligvis til et bedre og mer verdig liv, selv med et nostalgisk blikk var det nok mange dager som ikke bare var solskinn for originalene.
I dag er originalene stort sett borte fra butikken og lokalsamfunnene. Allikevel er det fortsatt mange som ikke passer helt inn, selv om vi ikke ser dem som før.
Der vi før ytret oss i et mindre miljø der alle kjente alle, har sosiale medier og kommentarspalter på nett gjort at meningsytringer fra hele landet blandes sammen. Fantastisk, men samtidig litt skummelt. Vi ser ikke lenger hvem som ytrer seg. Når barna i gamle dager forsto at man ikke skulle ta så alvorlig det originalen sa, så forstår ikke voksne i dag at hatmeldinger og personangrep svært ofte er skrevet av personer vi før ville kalt originaler.
Meldingene leses og påvirker debattene, nettroll har langt på vei skremt vanlige folk bort fra offentlige debatter. For 10 år siden oppsøkte svenske Robert Aschberg nettroll og konfronterte dem på TV. Det fikk konsekvenser der og da, men endret dessverre ikke historien.
I dag regjerer nettrollene i stor grad kommentarspaltene i større medier, mens vi i lokalavisa stort sett har sluppet unna. Allikevel merkes det også lokalt. Terskelen for å gå inn i en debatt virker mange ganger høy, debattkulturen er endret.
Nå foregår mye av meningsdanningen i lukkede rom, der man bare har likesinnede. Ekkokamre øker polariseringen, der det er svært få korrektiver og motargumenter. Vi trenger sunn og åpen debatt, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Kanskje vi skal begynne å lese det som skremmer oss bort som meldinger fra originaler, noe vi bare siler bort med et lite smil, uten å bry oss så mye?
