Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Endelig er vi der igjen, etter å ha ventet så lenge. Adventstiden er definert som ventetid, men det er også tidspunktet der skattelistene publiseres.
Vi får stadig spørsmål om disse listene er noe å publisere. Argumentene som er vanlig er grafsing, misunnelse og fare for ran. Vi får også spørsmål om vi behøver å ta bilder på konserter, fra åpningen av kafeen, eller at vi skriver for mye om kultur.
Det er bra, vi elsker engasjement, og tar svært gjerne mot tilbakemeldinger fra våre lesere. Når det gjelder skattetallene er det noe langt mer enn å kikke for å finne ut om naboen tjener mer enn meg.
Uten åpenhet mister vi mulighet til å kontrollere rettferdighet, og da forsvinner også tilliten. Norge topper oversiktene over demokrati og åpenhet, og offentliggjøringen av skattelistene er en viktig del av helheten.
I Norge er regnskapene til bedrifter offentlige, og skattetall for private. I andre land er dette uhørt, i USA har media og også rettsinstanser brukt mange år på å forsøke å få ut tallene fra tidligere og påtroppende president, Donald Trump. De forlanger frihet fra å bli kikket i kortene; skaper det virkelig tillit, eller blir man mer mistenksom?
Det handler ikke om snoking eller misunnelse, men om rettferdighet. Når inntekter og skatter blir synlige, kan vi lettere avsløre urettferdighet, som skatteunndragelse eller usaklige lønnsforskjeller.
I tillegg fremmer skattelistene en viktig diskusjon om samfunnsansvar. De minner oss på at skatteinnbetalingene er grunnlaget for vår felles velferd. Fra skoler og sykehus til veier og trygdesystem – alt dette finansieres av fellesskapet. Ved å synliggjøre hva hver enkelt bidrar med, skapes det også en felles forståelse av verdien av å bidra.
Kritikerne hevder ofte at offentliggjøring av skattelistene krenker privatlivets fred. Det er en forståelig innvending, men et åpent samfunn krever en viss grad av innsyn. Når de rette balansepunktene ivaretas – ved å beskytte de mest sårbare og unngå misbruk – oppveier fordelene ulempene.
Videre har skattelistene også en viktig rolle i journalistikken. De gir journalister og andre aktører et verktøy for å avsløre maktmisbruk og urett. Offentliggjøringen hindrer ikke bare at makt blir misbrukt; den skaper også et klima hvor makthavere vet at de blir holdt til ansvar.
Åpenhet skaper tillit, og tillit er avgjørende for å skape et godt samfunn. Skattelistene er en liten, men betydningsfull brikke i dette større puslespillet.
