Forrige tirsdag var det langt lettere å sette seg ned for å skrive brev.
For hele tiden har jeg ikke kunnet slippe tankene fra det som for meg er det absolutt viktigste: At ulykken fikk dødelig utfall.
En arbeidstaker som drar på jobb for å utføre sin oppgave, men aldri kommer tilbake til sine kjære, synes bortimot uvirkelig.
Men slik er det: En dødsulykke er rå, brutal og hensynsløs. Og den rammer tilfeldig.
Som medmennesker er det vår oppgave, og jeg vil gå så langt som å si plikt, å sende varme tanker til de nærmeste, som uforskyldt har havnet i denne forferdelige situasjonen. Vi kan ikke skru tiden tilbake og endre realiteten; men det er alltid godt å vite at det utvises medfølelse. Det varmer, i det minste.
Dernest vil jeg rette en stor takk til Anders Martin og Iselin, som på uselvisk vis viste handling og bisto til at et betydelig antall mennesker kom seg over fjorden. Å ta slike frivillige grep bør være et eksempel til etterfølgelse for oss andre. Aktiviteten bør så absolutt belønnes.
At situasjonen har medført betydelige problem for mange av våre nærmere 1000 inn- og utpendlere er selvsagt. Bedriftene løser dette på forskjellig vis. I utgangspunktet ønsker folk å komme seg på jobb; regninger skal betales.
Forholdene har i stor grad forandret seg kontinuerlig. Dette på grunn av været, som er ganske annerledes en det var i 1996. I ettertid får vi nok vite om det var de betydelige nedbørsmengdene den siste tiden som egentlig forårsaket ulykken. Uansett har nedbøren hatt betydelig påvirkning i forbindelse med redningsarbeidet. Det har vært stadige endringer og utsettelser. Men sikkerheten for arbeiderne må komme i første rekke. Så det er å håpe at det resterende arbeid blir gjennomført uten skader på folket som jobber der.
I en slik situasjon har det selvsagt dukket opp noe kritikk i diverse media. Noe kan være helt eller delvis korrekt, og man må forstå at det i en slik situasjon er lett å trykke på sendeknappen.
Personlig vil jeg vente til oppsummering er foretatt, konklusjoner trukket og eventuelle rapporter ferdigskrevet.
Så får vi se da, om det er flere enn Hemnes kommune som har et forbedringspotensiale. Tiden vil vise.
