Helgens Bodøtur i forbindelse med nominasjonsmøte og høstkonferanse ble en opplevelse av svært blandet karakter. Buss fra Bjerka til Lønsdal var nå en ting, men returen med buss fra Bodø til Mo var alt annet enn behagelig. Tankene gikk tilbake til Helgeland Bilruters busser på femti- og sekstitallet. Der var det i det minste skikkelig plass for føttene. Til gjengjeld var nok fjæringssystemet et stykke unna dagens standard. Veistandarden var også en ganske annen. I teleløsninga var Riksvei 50 knaptnok egnet til ferdselsåre, men man var ikke bedre vant.
Vel, jeg brukte mye tid til å snakke med representanter fra andre kommuner for å høre hvordan det står til med økonomien i disse budsjettider. La det være klart; det var dystre saker. Elendighetsbeskrivelser var massive. Og det gjaldt faktisk hele fylket. Likevel var det nytt for meg at også store, og tidligere velstående kommuner, sliter fryktelig.
At Hemnes kommune, enn så lenge har det rimelig bra, er egentlig en fattig trøst. Det er langtfra problemfritt her hos oss,
Av de innsparingstiltakene jeg merket meg særlig, var at diverse kommuner avslutter servering i forbindelse med politiske møter. Dette minner meg definitivt om gamle dager. Vel, så kan man si at det ikke er noe verre at politikere tar med termos og matpakke på «jobb», enn at vanligere arbeidsfolk gjør det. Vel, vel.
Ellers blir jo nedskjæringene størst i de store budsjettområdene, og det er selvsagt helse og omsorg. I vår kommune har vi, etter mitt skjønn, meget gode tilbud såvel på helse og omsorg som på skole og barnehage, men det er all grunn til å være bekymret med tanke på framtida.
Diverse kommuner er i full gang med å se på mulige endringer av kommunegrenser, såvel sør for oss som nord for oss. De fleste befinner seg, naturlig nok, nord for oss. Jeg fikk presentert mer enn tilstrekkelig av skrekkhistorier om hvordan tilstanden er.
Det blir ganske sikkert endringer om ikke lang tid. Det synes ikke som om det lar seg gjøre å bremse eller reversere lønns- og prisveksten.
Penger må skaffes til veie. Også en kommune må betale sine regninger. Penger regner ikke ned fra himmelen, selv om det faktisk gjør det hos oss, i forbindelse med kraftproduksjonen. Disse inntektene gjør oss til et godt gifte, men jeg er langtfra sikker på at de blir anvendt i vårt område, dersom vi bli en utkant i en større kommune.
Svartmaling? Nei, dessverre. Vi lekker arbeidsplasser. Hvis vi ikke lykkes med betydelige nyetableringer, og dermed økning i innbyggertallet, kommer vi ikke til å overleve som kommune.
Men det nytter ikke å være negative og krangle. Samarbeid og positive holdninger er nødvendig for å lykkes.
