Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
I nabokommunen var planen å starte opp en internasjonal skole. Nå lanserer de planer om nye strukturendringer, og nye skolenedleggelser.
Det er absolutt ingen grunn til å glede seg over andres ulykke.
Pilene pekte rett til værs da Freyr lanserte sine planer for batterifabrikk. Det ble starten på et kappløp for å legge til rette og klargjøre samfunnet for storinnrykk og vekst. Dette gjaldt i høy grad også Hemnes som nærmeste nabo.
Når ting ikke blir som planlagt er det alltid mange kritikere, det er mye enklere å være etterpåklok enn klarsynt. Det er flere grunner til at grønne prosjekt sliter i kraftig motbakke i Norge.
Krig, uroligheter og politisk ustabilitet påvirker både i Europa og resten av verden. Risikovillig kapital sitter ikke like løst, og markedet trekker mot det gamle og kjente.
Økonomiske støtteordninger er et annet element som nok ble helt avgjørende for Freyr. Når USA logrer med milliardstøtte for alle nye og grønne prosjekt påvirker det selvsagt beslutningene. Akkurat slik avgiftsnivået på biler i Norge over mange år nå har gjort at Norge for lengst har nådd målene for andel elbiler, 96,4 prosent av personbilene som ble solgt i september var elbiler.
Politiske beslutninger i USA påvirker skolestrukturen på Helgeland, fordi vi er en del av det samme markedet. Det er ikke spekulanters utspekulerte planer som har skapt situasjonen, men demokratiske beslutninger i et annet land.
Uten drivkraften fra nye næringer ser situasjonen i distriktene tøff ut. Med stadig lavere tilvekst av nye innbyggere kjemper alle mot alle for å tiltrekke seg kompetanse og innbyggere. Noen må tape, regnestykket går rett og slett ikke opp.
I rike Norge ser kommunene tilsynelatende ut til å være havnet på fattigkassa, hele gjengen.
De forteller at de mangler opptil 15 milliarder bare i 2024. De må bruke av sparepengene, i Hemnes er inntektene 21 millioner mindre utgiftene i år. Noe av årsaken er nye reformer fra regjeringen, gratis SFO og lavere priser i barnehagene. Dette er kompensert fra staten gjennom det såkalte rammetilskuddet. Det har gått inn i det store sluket, og har dekket drift og vedlikehold. Når regningene kommer, er pengene allerede oppbrukte. De kan ikke brukes to ganger.
Intet tre vokser inn i himmelen, det gjelder å ta godt vare på de man har.
