Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Under de naturgitte forhold og begrensninger som ligger i storfuglens biologi og bestandsøkologi, er arten fra naturens side en sårbar art i Nordland. Storfuglens forekomst er i all hovedsak sammenfallende med den sparsomme utbredelse av naturlig barskog i fylket, og den begrensede og flekkvise forekomsten gjør at storfuglbestander i ulike regioner er mer eller mindre isolerte fra hverandre og fra bestander utenfor fylket.
Flatehogst og andre tekniske inngrep i fylkets barskogsområder har i tida etter 1970 medført omfattende tap og degradering av storfuglens leveområder i Nordland, og store andeler av hva som tidligere var produktive storfugl-habitat i fylket er i dag produksjonsskog med svært begrenset eller ingen verdi som leve- og oppvekstområde for storfugl.
Registreringer utført av lokale ornitologer på tiurleiker i Rana og Hemnes kommuner perioden fra 1984 og fram til og med våren 2024, viser en alarmerende negativ bestandsutvikling.
Antall aktive leikpopulasjoner og antall stamfugl registrert på aktive tiurleiker våren 2024 er historisk lavt:
- Omkring halvparten av registrerte leikpopulasjoner kartlagt i Rana/Hemnes perioden fra 1984 er opphørt/dødd ut pr 2024.
- Bare 3 leikpopulasjoner i Rana/Hemnes huset våren 2024 mer enn 3 territorielle tiur og største leik hadde 5 territorielle tiur.
- Ved 9 av 12 takserte og fortsatt aktive leiker var leikpopulasjonen svak eller kritisk lav (1 til 2 territorielle tiur).
Birdlife Nordland konstaterer at bestandsutviklingen på tiurleiker i Rana/Hemnes sammenfaller med det sterkt redusert jaktutbytte av storfugl i Nordland fylke i perioden 1991-2023 (Kilde: SSB) samt tiltagende tap/degradering av naturlig barskog i fylket.
Det er et beklagelig faktum at forvaltningssystemet ikke har fanget opp eller hensyntatt den kraftige bestandsreduksjonen som har skjedd i Nordland over tid. Videre er det en svært alvorlig mangel i kunnskapsgrunnlaget når det også er ukjent hvor høy avskyting/jakt-dødelighet storfuglbestander tåler.
Etter gjeldende lovverk er det opp til hver enkelt grunneier å skaffe seg kunnskap om lokal fuglebestand og utforme og iverksette eventuelle begrensninger for jakt-uttaket. I praksis innebærer det at landets største tilbyder av storfugljakt for høsten 2024 har fastsatt samme høstingsregime for all statlig grunn i Nordland fylke – i.e. uten tilpasninger til lokale bestandsforhold og uten begrensninger av antall storfugl som kan skytes i løpet av sesongen.
Med bakgrunn nevnte forhold og bestandsdata er det Birdlife Nordlands vurdering at den storfugl-jakt som praktiseres langt fra oppfyller krav til bærekraft som er formulert i Viltloven og Naturmangfoldloven. Rådende forvaltningssystem svikter også kapitalt ved mangelfull ivaretagelse av storfuglens habitater/leveområder
Birdlife anser at tida er overmoden for å legge om praksis for jakt/høsting og storfugl i Nordland i bærekraftig retning. Tvingende nødvendig er ikke desto mindre å stanse pågående bit-for-bit ødeleggelse av eksisterende restbiotoper av naturskog/storfugl-habitat. Det finnes videre et stort potensial for restaurering og biotopforbedring i tidligere degraderte og tilplantede arealer.
Thomas Johansen,
BirdLife
Frode Solbakken,
Naturvernforbundet i Nordland
