Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Det har blitt gjentatt og gjentatt over mange år, Hemnes må omstille seg. Da tenker vi ikke på næringslivet, men driften av kommunen.
Det har vært bestilt utredninger, og diskusjonene har gått på økonomiseminarer så vel som i alle tenkelige utvalg. Allikevel har man stort sett alltid falt tilbake på at ting skal være slik de alltid har vært. Og det har jo gått bra, noe som har gitt bekreftelser på at det selvsagt var riktig.
Flere politikere har sagt i uformelle samtaler at å stemme for endringer er jevngodt med politisk selvmord. Selv små endringer som å flytte et eneste årsverk fra et postnummer til et annet fører til lange politiske debatter der faglige råd legges bort til fordel for at det alltid er best å beholde det gamle.
Nå ruller alvoret for alvor inn med store økonomiske konsekvenser. Det er snakk om endringer det er umulig å stemme bort, endringer som vil utgjøre flere titalls millioner i både pluss og minus.
Hemnes mottar som alle andre kommuner tilskudd fra staten. Dette er blant annet basert på alderssammensetning, et barn i skolepliktig alder utløser tilskudd, det samme gjør en person definert som eldre. Reduksjonen i overføringer til oppvekst utgjør ca. 19 millioner, mens økningen for de eldre utgjør ca. 21 millioner.
Samtidig viser en undersøkelse at om de eldre i de kommende år skal få samme tjenester som tidligere må vi bruke 41 millioner ekstra. Det holder altså ikke å hente 19 millioner fra oppvekst, vi trenger ytterligere 20 millioner. Rådene er klare, tjenestene kan ikke fortsette slik de er i dag, de må endres. Pengene må brukes klokere, for Hemnes har rett og slett ikke 20 millioner å dytte inn ekstra, faktisk går Hemnes med underskudd.
Vondt blir nok til verre om oppvekst må klare seg med 19 millioner mindre. Konsulentene fra KS var klokkeklar på at strukturene må revurderes, både om tjenester kan slås sammen, og om de må være på alle tettsteder.
Dette siste har vært kampsak for flere av partiene i kommunestyret, og ikke minst har det skapt et enormt engasjement blant befolkningen. Det er ingen grunn til å tro at engasjementet nå blir noe mindre. Det er derfor trist at aldersgruppene som er småbarnsforeldre er helt fraværende i både debatt og på folkemøter. Det er nå de kan være med og påvirke, både i politikken og som tilhørere på åpne folkemøter.
Det kommer til å bli spennende å følge politikernes behandling av disse sakene, både i år og i de nærmeste årene framover.
