Så er vi midtveis i høstperioden. Enkelte fjelltopper er blitt hvite, og vi vet hva vi har i vente. Likevel tror jeg at det har vært såpass lange godværsperioder at vi bør være rimelig godt forberedt på vinteren, uansett hvordan den kommer til å forløpe. Vanskelig å spå om framtida er det fremdeles. Å kontrollere været er vi heller ikke i stand til, så langt. Muligens det beste, for det er mange hensyn å ta.
Trist for de som har måttet lide under de store ødeleggelsene lenger sør. Men når vi hører at mange som har blitt rammet, ikke har fått fjorårets søknader behandlet når de nå må søke på nytt, ja da er det grunn til å spørre hvorfor.
At byråkratiet ikke makter å ferdigstille søknader i løpet av et år, hører ingen steds heime. Vanskelig for oss å sette seg inn i hva dette medfører, kanskje særlig for landbruket.
Jeg tror vi skal prise oss lykkelige for at vi ikke bor i store flatlandsområder. Eneste skikkelige flom jeg har opplevd, var i Lillestrøm 1967, og slike situasjoner, når vannet når midtveis opp på veggene i vanlige bolighus, er definitivt ikke noe å trakte etter. Tok et bilde av en jernbaneundergang hvor det var festet et skilt: «Stengt for buss». Egentlig lett å skjønne, ettersom hele undergangen var fylt med vann.
Vel, hos oss er det i det minste positivt at vannmagasinene fylles. Hadde fort kunnet bli krise ellers. Til gjengjeld blir vi jo orientert om at nettleia øker kraftig.
Så strømregningen vil vi nok uansett merke.
Neste torsdag er det KSTmøte, og da fullføres høstens første møterunde.
Selvsagt er det neste års budsjett som vektlegges sterkest. For nå må vi begynne å tenke langsiktig innsparing. Om to år passerer gledeskullet fra 1946 80-årsgrensen, og da er «Eldrebølgen» i full gang. I 1946 var det 70727 levende fødte, det høyeste tall noensinne. Etter det har tallet stort sett sunket, og nå er det bekymringsfullt lavt.
Bare for å nevne det: Det høyeste antallet fødte barn av en kvinne er 69. Det er historisk bekreftet at hun fødte så mange gjennom 27 svangerskap, en rekord det nok blir vanskelig å slå.
Det var nå så, vårt store problem er å skaffe arbeidsfolk til kommunen.Dette gjelder ganske mange yrker, og det er absolutt ingen trøst at mange, mange kommuner er i samme situasjon. Her må hodene legges i bløt.
Men minst like viktig er å arbeide for å øke innbyggertallet, og uten nye arbeidsplasser er nok ikke det mulig. Det synes for meg som om arbeidsplassene i kommunen stadig forsvinner. Om ikke på størrelse med Natre, så forsvinner det stadig bedrifter.
Forrige ukes KS-besøk var nok en grei vekkelse. Og budskapet var klart nok. Men klarer vi å omstille oss? Klarer vi å ta store nok grep uten at det får negative konsekvenser i framtida?
Det er mange, mange hensyn å ta, så vi går nok mot en svært arbeidskrevende periode!
