Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Helse Nord sitt vedtak i foretaksmøtet fredag 30. august d.å. innebærer mange nye utfordringer for Helgelandssykehuset som virkelig får prøvd seg på mye upløyd mark dersom de skal lykkes med oppdraget som ble gitt. Så langt har gjennomførte analyser i Helgelandssykehuset vært basert på forutsetningen om at kostnadene ved de ulike lokasjoner er like. Vi har i flere kronikker og leserbrev påpekt at dette blir feil, og fører til vesentlige feilallokeringer av knappe ressurser, samt at resultatene uteblir. Tiltakene som hittil har vært forsøkt gjennomført, har stort sett vært mislykket. Tiltakseffekten i Helgelandssykehuset er nå nede i bare 21% av det som var siktemålet da de ble vedtatt. Når det gjelder bemanningsmessige tiltak så er tiltakseffekten nede i 10%. Det betyr i klartekst at 90% av den tiltakseffekten det ble tatt sikte på har uteblitt. Det er ikke gjort analyser for å finne årsaken til det. Den eneste forklaringen vi har fått fra Helgelandssykehuset er at “ting tar tid”, men hvorfor det er slik har vi ikke fått svar på.
Helgelandssykehuset har mye å ta igjen. Det relative kostnadsnivået er 25 % høyere enn gjennomsnittet av alle helseforetak. Bare Finnmarkssykehuset ligger dårligere an. For øvrig ligger også Nordlandssykehuset og UNN 16-17% over gjennomsnittet av samtlige helseforetak. Hele 13 helseforetak ligger lavere enn gjennomsnittet og 10 høyere enn det.
Finansielt har utviklingen i Helgelandssykehuset vært en katastrofe. Ved utgangen av innværende år vil det akkumulerte budsjettavvik nærmere seg en halv milliard for de siste tre årene. Med det er soliditeten og kredittverdigheten borte i Helgelandssykehuset og slik vil det være i uoverskuelig framtid.
Rekrutteringssituasjonen er helt forskjellig fra lokasjon til lokasjon. Dette faktum blir aldri diskutert på styremøtene i Helgelandssykehuset. Hvorfor er det slik at sykehuset på Mo har en manko på bare 6,7% av budsjetterte stillinger, mens sykehuset i Sandnessjøen har en manko på 10,9%, mens sykehuset i Mosjøen ligger midt imellom med en manko på 8,2% ifølge tall fra Helse Nord. Vi har aldri fått vite hvorfor det er slik. Forskjeller i rekrutteringsevne har stor betydning for kostnadsposisjonen og tjenesteytingen ved det enkelte sykehus fordi kostnaden ved innleie ligger på 2-3 ganger kostnadene ved egne ansatte. Kostnadene ved den enkelte lokasjon har vært etterlyst i flere styremøter, men er av styreleder og administrerende direktør (AD) blitt erklært som irrelevant, noe det absolutt ikke er. For øvrig er det bare ett sykehus som rekrutterer bedre enn sykehuset på Mo og det er UNN Harstad.
Det er en ikke ubetydelig forskjell på størrelsen på de enkelte lokasjoner på Helgeland. Mosjøen har 374 budsjetterte stillinger, Sandnessjøen har 444 og Mo 632 budsjetterte stillinger. Korrigert for størrelsen er mankoen som må dekkes med innleie vel 60% høyere i Sandnessjøen enn i Rana. Det er for oss økonomer meget overraskende at det ikke er gjennomført analyser i Helgelandssykehuset av mulig stordriftsfordeler (economics of scale).
Vi har aldri sett noen betraktninger i Helgelandssykehusets styre om utvikling av produkter og tjenester basert på faktisk kompetanse og særlig på områder der ventetidene i Helse Nord er svært lange – i flere tilfelle opp mot ett år eller mer. I jernverksomstillingen på slutten av 1980-tallet, var nettopp kompetanse og utstyr hovedfokus og det resulterte i tre “world scale” smelteverk og en masse andre tiltak som alle har vist seg å ha livets rett. Hadde ikke den strategien vært lagt til grunn for vel 30 år siden, hadde knapt nok industriparken eksistert i dag.
Det er derfor ikke til å undres over at Helse Nord i sitt foretaksmøte understreker betydningen av å komme videre og bidra til større sikkerhet for pasienter og ansatte og bedre rekrutteringsmulighetene i tillegg til å etablere en bærekraftig økonomi. Videre må Helgelandssykehuset omstille og videreutvikle tilbudet for framtiden der kompetansen, lokalene, utstyret og øvrig infrastruktur utnyttes og dette må beskrives og investeringene i bygg og medisinsk utstyr skal minimeres. Ellers er nødvendigheten av rasjonell og bærekraftig drift understreket.
Produksjonen i sykehus kan måles med antall DRG-poeng. Ser vi på den enkelte lokasjon er poengene over tid økende for Rana sykehus, stagnerende for Mosjøen og nedadgående for sykehuset i Sandnessjøen. Det som kan være av større interesse er antall DRG-poeng i forhold til antall døgnopphold eller innleggelser der et høyt antall DRG-poeng per 100 innleggelser indikerer at de som legges inn virkelig er syke, og et lavt antall DRG-poeng per 100 innleggelser kan indikere det motsatte. Ser vi på gjennomsnittstallene for alle sykehusene i landsdelen i perioden 2017-2023, så ligger ikke uventet UNN i Tromsø på topp med 163 DRG-poeng per 100 innleggelser etterfulgt av Nordlandssykehuset med 133, Rana sykehus med 127 og UNN Harstad også med 127. På bunnen av lista finner vi sykehuset i Kirkenes med 105, sykehuset i Hammerfest med 103 og sykehuset i Sandnessjøen med 102 DRG-poeng per 100 innleggelser. Man kan gjøre tilsvarende beregninger for dagbehandling og poliklinisk behandling. Bildet er i stor grad det samme bortsett fra at både Nordlandssykehuset i Lofoten og i Vesterålen kommer bedre ut enn Sentralsykehuset i Bodø, og UNN Tromsø kommer dårlig ut for polikliniske pasienter uavhengig av lokasjon.
DRG-poeng per innleggelse gir et bra bilde av aktivitet ved det enkelte sykehus, men gir ikke et utfyllende bilde når det gjelder effektivitet. Den vanligste måten å beregne teknisk effektivitet ved et sykehus på, er ved å veie antall DRG-poeng opp mot antall årsverk ved det enkelte sykehus. I en rangering etter antall DRG-poeng per årsverk, finner vi sykehuset i Vesterålen og Lofoten øverst med 23 DRG-poeng per årsverk, deretter følger sykehuset i Mo i Rana med 19 DRG-poeng per årsverk og nederst finner vi UNN Narvik med 16, Helgelandssykehuset Sandnessjøen med 15 og helt nederst Kirkenes sykehus med 12 DRG-poeng per årsverk.
Spørsmålet er om Helgelandssykehuset kan lykkes med å gjennomføre kompetente økonomiske analyser for å sikre bærekraften slik Helse Nord har stilt krav om. Dersom en kombinasjon av fag og politikk fortsatt skal rå grunnen med misvisende og feilaktige økonomiske analyser er vi rimelig sikre på at man vil mislykkes nok en gang. Vi tror at Helse Nord er både usikker og utrygg på dette fordi det er lagt opp til en løpende dialog mellom Helglandssykehuset og Helse Nord i hele denne prosessen som Helgelandssykehuset står foran.
Det er med interesse vi har sett at AD for Finnmarkssykehuset har kommet til at det ikke er mulig å tilpasse driften til de økonomiske rammene som er til disposisjon slik foretaket er organisert og at foretaket derfor må omorganiseres. Vil det samme kunne bli utfallet når det gjelder Helgelandssykehuset er en interessant problemstilling. Et annet interessant spørsmål er når vil de to sykehusene i Helse Nord som står overfor de største omstillingene, nemlig Nordlandssykehuset og UNN, ta fatt på en reell omstilling der oppmerksomheten i større grad også rettes mot status for den enkelte lokasjon.
Kjell Arne Odden, samfunnsøkonom, Korgen
Per Waage, samfunnsøkonom, Mo i Rana
