Klemetspelet 2024

Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Så er Klemetspelet 2024 over. Det er det sjette spelet og føyer seg fint inn i rekken av positive opplevelser siden det første i 2013. Spelet i år hadde ny regissør, ny leder og ny styreleder, så det var med spenning publikum entret arenaen. Det ble ingen skuffelse. Forestillingen var betydelig kortet ned, og framstillingen av Klemet og Anna sitt liv ble gjort på en helt ny måte.
En fortellerfamilie satt på scenen og fortalte om livet og utfordringene Klemet og Anna hadde, og så fikk vi sceniske bilder av det de forberedte publikum på. Dette gjorde det lettere å forstå, særlig for de som ikke kjente historien deres fra før. En fin vri som det ble satt særlig stor pris på. Ellers oste forestillingen av gode skuespillerprestasjoner og spillerglede. Amatører og profesjonelle gikk godt i hop og laget gode bilder. De yngste sprudlet og bidro med humør og gode replikker. Det musikalske hadde også mye nytt med gode arrangement og spennende mellomspill. Lyssettingen var som vanlig god, og nye kostymer til noen scener laget fine stemninger og inntrykksfulle bilder. Hele arenaen var en fryd.
Før publikum entret arenaen, var Jamtjordmartnan et naturlig stoppested. Der var det boder med et mangfold av tilbud. Det var mat med både asiatisk og lokal opprinnelse, tekstilvarer, tresløyd, smykker og spinning. En tøffende båtmotor og utstilling av eldre kjøretøyer laget en spesiell atmosfære. Fra martnasscenen var det korte konserter i varierte sjangere, og jammen ble det en god, gammeldags auksjon med masse eldre gjenstander, budvillige kjøpere og treffsikre kommentarer fra auksjonariusene. Stemningen var ekte. Alle bodene var dekorative og skikkelige. Det var ikke mulig å oppdrive et plastflak på hele området. I ungdomshuset var det kunstutstilling, og i hagen like ved var det mer mat og små sittegrupper, bibliotek og knivutstilling. Det var flotte presentasjoner over alt.
I Eivindstua var det seminarer og mulighet for å ta en titt på hele huset. I eldhuset var det kamkakbaking. I fjøset var det utstilling av samiskinspirerte klær, moderne designklær, quiltingprodukter og demonstrasjoner av gamle håndverktradisjoner.
På parkeringsplassen ble gjestene tatt imot av blide veiledere, og inne på martnaen gikk det vennlige og smilende vakter som sørget for å gi svar på spørsmål om hvor ønskede utstillinger kunne finnes.
De mange hundre timene som Klemetspelet hadde lagt ned i forberedelser for å skape trivsel, ble gjengjeldt med smil og vennlige kommentarer. Mange var imponerte over hva ei bygd kan få til og hva frivillighet og samhold makter å skape.
Grunneierne som har åpnet både tun og åkrer må nevnes. Det er ikke bare, bare å få mange hundre personer «veltende» over seg noen dager. De har vist både forståelse og raushet. Deres bidrag har absolutt gjort at mange hundre har fått positive minner fra Klemetspelet. Snart går sauene og beiter på området, og normaldagen kommer også for dem. «Men det er gøy også», som en av dem sa.
En kjerne av arrangørene har stått på lenge for å få alt til, og de har styrt nesten 200 aktører til forskjellige oppgaver. Alt fra skuespilleropptredener til datakunnskap og salg av billetter. Alle fortjener ros for innsatsen. Folk er imponerte over både helhet og detaljrikdom.
De som har holdt på døgnet på tamp, fortjener nå å få rette ut ryggen og komme seg ut av «Klemetbobla», og alle som har bidratt, kan si at det var verdt det.
Gratulerer til alle !!!
Per Jomar Hoel