Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Innebærer sterk applaus et ønske om å nekte andre å ha meninger? Eller var jubelen bare uttrykk for spontan glede over at noen endelig sa det mange tenker?
Sist mandag var det møte om ammoniakk-industri ved Sørfjorden. I et leserbrev kritiserer Robin Sjøgård stemningen i møtet, spesielt at noen innlegg fikk sterk støtte fra publikum. Jeg forstår nok ikke helt problemet. Alle innleggene fikk applaus, ingen ble buet på, uenighet ble respektert. Stemningen var åpen og demokratisk. At folk gir ekstra bifall til det de er enig i, er vel bare som det skal være?
Det som derimot er et problem, er at kun 4 av 23 kommunestyrerepresentanter var til stede. Her skulle vanlige folk endelig få uttrykke sine tanker og meninger, og så var ikke politikerne interessert?
Uansett, det var mitt innlegg som forløste Robin Sjøgårds leserbrev. Derfor vil jeg kort gjengi innholdet, slik at alle vet hva det var som høstet så mye applaus.
Jeg startet med å si at Statsforvalteren har slått fast at hensynet til friluftslivet, naturen, miljøet, landbruket og framtidens generasjoner tilsier nei til industrianlegg i Sundsmarka. Det er litt overraskende at dette ikke tas mer på alvor.
Deretter sa jeg at å tenke grønt er å tenke helhetlig. Bruk av energi og etablering av industri må skje innenfor en helhetsplan. Hvis vi skal svi av masse strøm på produksjon av ammoniakk, bør det gjøres på grå industriområder. For meg er både Mo og Mosjøen bedre alternativ. De har tomter, de har kompetanse, og de vil kunne ta ut synergieffekter. Dette er mye bedre enn å ofre den verdifulle matjorda og nærnaturen vår.
Til sist vektla jeg hvor sterke reaksjoner saken vekker. Veldig mange vil ikke ha industri i Sørfjorden. Derfor er de fortvilte og sinte. Saken river opp lokalsamfunnet, skaper sår som neppe lar seg lege. Dette er en stor og alvorlig konsekvens, som jeg forventer blir tatt på dypeste alvor, mest av alt av politikerne i Hemnes.
Etter å ha sagt dette, avrundet jeg med min anbefaling til Fortescue: skrinlegg prosjektet, finn på noe bedre.
Applausen var sterk. Selvsagt ble jeg glad, det forteller jo at mange er enig med meg. Men det betyr da ikke at vi undertrykker andres meninger. Det er tvert imot vi, motstemmene, som i over ett år har etterlyst debatt. Vi ønsker at de som i stillhet har støttet denne prosessen, skal stå fram og argumentere for sin sak. Så kan vi andre fortsette med å forklare hvorfor vi ikke vil ha ammoniakkindustri, verken på Mula eller i Sundsmarka.
Robin Sjøgårds leserbrev er fint formulert, men det bidrar til et inntrykk jeg lenge har hatt. Ledende politikere i Hemnes forstår ikke hvor dype sår de har bidratt til å skape de siste 15 månedene.
Da saken ble sluppet, i mars 2023, ble den framstilt som avgjort. Det skulle bli industri på Mula, enten bonden ville eller ei. Folk reagerte sterkt, stemningen i folkemøtet i Korgen i fjor var ladet. Formannskapet tok signalene og ombestemte seg. De ville ikke bruke tvang likevel.
Men hva skjedde så? Fikk vi den åpne debatten vi ba om? Nei, isteden ble det nye hemmelige møter utover høsten. Inntil Fortescue dukket opp, først på Jernvaren, så i kommunestyret. Her fikk vi høre om løypekartet og hvor fint alt rullet framover. Det ble snakket som om ingen motstand fantes, som om det er bestemt at det skal bli ammoniakkindustri.
Det er ikke vanskelig å forstå at folk i Hemnes føler seg overkjørt, av en makt skapt på bakrommet, i samspillet mellom politisk ledelse og global storkapital. Derfor fikk innlegget mitt sterk applaus. Mange opplevde ordene som befriende. Endelig sa noen det veldig mange tenker. Jubelen var et uttrykk for 15 måneders oppdemmet frustrasjon. Det håper jeg mine politiker-kollegaer gjør et forsøk på å forstå.
Ja til ammoniakkfri Sørfjord ønsker åpen og fri debatt, og vektlegger en saklig debattstil. Når vi som er med fremmer vår sak, har folk selvsagt lov til å støtte oss. Såpass må politikerne i Hemnes utholde.
Svein Hammer,
leder i Hemnes MDG
