Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Å bo i en liten kommune kan være så mangt, med både fordeler og ulemper.
Hemnes hadde ved siste opptelling 4.465 innbyggere. Det betyr at de fleste av oss kjenner en stor andel av befolkningen. Noen ganger er det veldig fint, enten vi bare er et medmenneske, jobber i avisa med å skrive om menneskene, eller er politiker. Å ha kunnskap er fint, det gjør det som oftest litt enklere å ta riktige valg.
Andre ganger kan det være en ulempe. Å stå noen for nær kan bety at vi som journalister ikke graver dypt nok eller stille kritiske spørsmål, eller at en politiker lar hensynet til en som står hen nær påvirke stemmegivingen.
Heldigvis har vi gode regler å følge. Vi i redaktørstyrte medier har Vær varsom-plakaten gjør det klart for oss i pressen, vi skal unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet. Det betyr ikke at vi ikke kan delta i de små lokalmiljøene vi har, men at vi må vurdere og tenke oss godt om. Noen ganger betyr det at en annen journalist må skrive saken, andre ganger holder det kanskje å opplyse om at man har en spesiell kobling til saken.
For politikerne er dette nedfelt i loven, og ikke så rent sjelden får vi som følger politikken se at det som er klart den ene dagen ikke er like klart en annen dag. Det er vurderinger, og ting kan vurderes forskjellig. Det som er viktig er at det blir vurdert. Har du en fordel av et bestemt resultat i en avstemming, ja så skal du ikke være med på å stemme. Står du noen for nær som er involvert i saken bør du kanskje heller ikke være med og stemme.
Inntrykket fra politikken i Hemnes er at habilitet vurderes. Det har ikke alltid vært slik, og mange vedtak har blitt tatt med inhabile politikere, både i Hemnes og andre kommuner, og helt sikkert også på høyt hold.
Mennesker gjør feil, og mennesker vurderer ulikt. Når en politiker blir kjent inhabil i formannskapet, men habil når samme sak skal behandles i kommunestyret, ja så betyr det ikke at noe har blitt feil. Det er rom for skjønn, men det må vurderes og begrunnes.
Også kommunalt ansatte har et klart regelverk å følge, senest oppdatert i siste kommunestyremøte. De har nær sagt selvfølgelig ikke lov til å motta gaver i arbeidsforhold, det kalles på godt norsk korrupsjon. Og også ansatte må vurdere om de er habile til å ta beslutninger, enten det er forvaltning eller det er bestilling av varer.
En sak som er langt mer spennende, og noe som tidligere ikke har blitt presisert er at ansatte har ytringsfrihet, slik som alle andre innbyggere. Dette gjelder også jobbrelaterte saker, men de må gjøre det klart om det er deres egne meninger, og ikke arbeidsgivers.
Dette er en presisering vi applauderer, altfor ofte har ansatte fortalt at de har fått beskjed om at de ikke kan uttale seg om jobbrelaterte spørsmål. De ansatte har selvsagt en viktig stemme som bør bli hørt i offentligheten.
