Dette er en meningsartikkel. Den gir uttrykk for redaktørens holdning.
Forrige gang var han uenig i min beskrivelse av et møte som ble avholdt på Hemnesberget. Møtet var han selv ikke med på, men det hindret ham ikke fra å mene at det jeg skrev ikke var riktig.
Denne gangen raser han mot forrige ukes leder, som tok for seg et innlegg Motvind Norges leder, Eivind Salen, hadde publisert på Facebook. Ettersom Salen nylig var i Hemnes, og innlegget har blitt delt av blant annet lederen i Motvind Hemnes fant jeg det meningsfylt å mene noe om dette.
I lederen kom jeg i skade for å skrive «informasjon» i hermetegn om innlegget. Jeg burde heller skrevet desinformasjon, for det er mye mer dekkende.
Salen kommer med påstander som ikke holder vann, og han trikser med tall slik at det tilsynelatende skal bekrefte deler av hans påstand. Salen hevder at vi ikke kan kutte 55 prosent av våre klimautslipp målt mot nivået vi hadde i 1990.
Kuttene på 55 prosent kommer fra Parisavtalen. Alle medlemslandene i FN, utenom Iran, Jemen og Libya, har forpliktet seg til å følge avtalen. Det bør ses på som oppsiktsvekkende når en leder for en organisasjon som hevder å være utelukkende opptatt av naturen sier nokså rett ut dette er noe Norge ikke bør eller kan gjøre.
Salen skrev at vi allerede på 90-tallet hadde så høy grad av ren kraft at det blir nærmest umulig. Og så bruker han tall fra 1992 istedenfor 1990 for å insinuere at vi ikke har fått kuttet noen ting på alle disse årene. Dette er desinformasjon.
Vi skal kutte 55 prosent av et utslipp som Salen altså mener er lavt. Det er riktig, andre land har mye større andel bruk av fossil energi, de må gjøre en mye større jobb enn Norge. Vår 55 prosent utgjør en mindre utfordrende jobb enn om vi hadde hatt mindre fornybar energi. Dette snur altså Salen på hodet, og gjør til en utfordring istedenfor en fordel.
Halvparten av Norges energiforbruk var fossilt i 2019. Innen 2030 skal vi skal vi ha kuttet 55 prosent av klimautslippene, da må vi selvsagt redusere svært mye på bruk av fossil energi. Hvorfor i det hele tatt snakke om det vi har gjort når det er det som gjenstår som står på agendaen? Parisavtalen er klinkende klar, det er de rikeste landene som må bære den største børen økonomisk, vi skal altså ikke la være fordi våre utslipp utgjør så lite i en total.
Sørbotten trekker fram at Salen er kompetent, og vet at halvparten av norsk energi er fossil. Jeg betviler ikke at Salen er kompetent, det var nettopp derfor jeg tok opp dette i lederen. Han desinformerte, og visste det. Det er alvorlig, i alle fall når du leder en organisasjon på 22.000 medlemmer, og trolig har langt flere følgere.
Jeg har tidligere tatt opp samfunnets og innbyggernes ansvar for å begrense klimautslippene. Jeg har utfordret Motvind på dette, men svarene har ikke tydet på at klima er en sak for organisasjonen. Tvert imot, mange av støttespillerne uttrykker klart og tydelig at de er skeptiske til hele klimaproblematikken. Disse får selvsagt vann på mølla når Salen forteller at vi kan ikke kutte 55 prosent, fordi vi ikke har noe å kutte av. De som kan sin prosentregning avslører forhåpentligvis bløffen.
Om Sørbotten hadde gitt seg selv tid til å lese lederen ville han fått med seg at jeg skisserer to veier, lavere forbruk og høyere produksjon. Det er en tredje vei også, import. Trolig må vi benytte alle tre for å nå fram. Den siste veien med import betyr at andre land må øke produksjonen for at vi skal få dekket vårt forbruk.
Dette siste er en viktig og interessant debatt, og den må selvsagt tas med realisme og ikke minst med konsekvenser. Når Sørbotten så enkelt forklarer at vi bare skal redusere forbruket, så løser alt seg, ja så er det kanskje ikke så enkelt.
Det oppsto dissens i Energikommisjonen om framtiden. Dette gjorde Vågene poeng av i møtet på Hemnesberget, han fortalte at ikke engang lederen i komiteen så behovet for økningen i kraftforbruket. Det er riktig at han var kritisk, men det var fordi han mente opinionen ikke ville akseptere de drastiske inngrepene kraftig utbygging av vindkraft ville medføre. Det tror jeg er riktig. Og så tror jeg at konsekvensene for folk flest vil bli svært dramatisk om vi skal kutte ut fossil energi uten å øke kraftproduksjonen. Det vil bety en kraftig endring i måten vi lever på.
Konsekvenser av valg vi tar avgjør til syvende og sist hva vi velger eller prioriterer. Jeg skulle ønske det var slike ting vi diskuterte, istedenfor å gå til angrep på budbringeren.
Knut Martinsen
Ansvarlig redaktør
